Nesten to og et halvt år etter at nyheten sprakk om en påkostet amerikansk remake av den sære, lille TV 2-serien «Maniac» – med noen av film- og tv-bransjens sterkeste talenter både foran og bak kamera – droppet Netflix på mandag den første skikkelige traileren til serien.

I motsetning til den korte teaseren som dukket opp i forrige uke, viser streamingtjenesten her fram mer av hva vi har i vente – blant annet en rekke av de «alternative virkelighetene» de to hovedpersonene Annie Landsberg (Emma Stone) og Owen Milgrim (Jonah Hill).

Dette er selve kjernepremisset for originalen – at hovedpersonen (spilt av serieskaper Espen P.A. Lervaag) er mentalt syk og forsvinner inn og ut av sin egen (kule) fantasiverden mens han i (den traurige) virkeligheten er innlagt på en institusjon. 

I Netflix‘ versjon av serien, regissert av Cary Fukunaga («True Detective», «Beasts of No Nation»), er hovedpersonene imidlertid forsøkspersoner for et nytt legemiddel som skal kurere dem for psykiske lidelser.

Ifølge det offisielle synopsiset sliter Stones rollefigur mer et dårlig forhold til familien sin, mens han er diagnostisert med schizofreni.

Men ut over det, hva slags serie er det vi kan regne med å få den 21. september? Etter nitidig gransking av traileren bilde-for-bilde er dette de fem mest sentrale lærdommene:

01: Tonen er en del dystrere enn vi hadde forventet 

Selv om psykisk sykdom ikke akkurat er det lystigste temaet du kan lage tv-drama om, var originalserien preget av en (crazy-)humor som remake-traileren er ribbet for.

Her er det tvert imot skrekkfilm-vibber fra start til slutt, fra det klaustrofobiske avhøret i innledningen til det illevarslende lydsporet og scener som tyder på at det farmasøytiske eksperimentet som utføres på de stakkars deltakerne ikke går slik laboratoriefrakkene hadde planlagt.

Som flere internasjonale kommentarer har påpekt sender traileren tankene i retning av Charlie Kaufmans «Eternal Sunshine of the Spotless Mind», Christopher Nolans «Inception», FX-serien «Inception» og enkelte episoder av «Black Mirror». Merk imidlertid at Netflix selv omtaler serien som en «comedy» – riktignok «mørk» – i sin omtale.

02: Serien vil omfatte settinger fra forskjellige tidsepoker og filmsjangre

Der hovedpersonen i den norske «Maniac» drømmer om at han er (blant annet) superhelt, en populær fotballspiller, motstandshelt under krigen, enearving til «Hotel Cæsar»-imperiet (!) og mestertyv, vil den amerikanske remakens alternative virkeligheter blant annet omfatte en femititalls- film noir-setting, en kjernefamilie på åttitallet, storpolitikk og klassisk fantasy. 

Se for eksempel dette glimtet av Emma Stone i full middelalderbekledning…

…eller dette av Jonah Hill som tilter under et NATO-toppmøte:

03: Det er noe enda merkeligere på gang…

For eksempel en lilla koalabjørn (eller et menneske på vei til utkledningsfest), som viser seg i et kort glimt – og ikke ser ut til å være en del av noen av fantasiverdenene. 

Eller en helt animert figur, som ser ut som noe som er hentet ut av en dårlig manga:

04: Justin Theroux er en fabelaktig, ond vitenskapsmann. Og Sally Fields er sjefen hans

Skuespilleren er i dag først og fremst kjent for sin hovedrolle i «The Leftovers», HBO-serien som ifølge dette nettstedet leverte en av fjorårets sterkeste tv-øyeblikk. I «Maniac» er han tydeligvis hoved-antagonisten og mannen bak den revolusjonerende nye lykkepillen.

Den jobben gjør han på utmerket vis, skal vi dømme av de 2,5 minuttene i traileren. Enhver fyr som svarer «Zero… roughly» på spørsmål om hvor mange testpersoner som har falt i katatoni, skal du ikke stole for mye på.

Traileren avslører også Sally Fields‘ rolle, som ikke har vært kjent tidligere. Hun virker å være sjefen til Theroux-figuren, uten å ha full kontroll over det forskeren holder på med. 

05: Hovedpersonene har knyttet et mystisk bånd

Selv om «Annie» og «Owen» tydeligvis ikke kjenner hverandre før de møtes i forbindelse med det store eksperimentet, men en replikk fra en av forskerne røper at de har en forbløffende evne til å støte på hverandre i de alternative virkelighetene de plasseres i:

«Every time I separate them they find their way back together»

Noe som ikke bare tyder på at det er romantikk inne i bildet, men at forskerne på en eller annen måte kan manipulere det som skjer i hodene på forsøkeskaninene – og at det er et poeng i seg selv at de to skal holdes adskilt.