Nå som vi sitter med fasiten over hvem som vant – og ikke vant – i årets Emmy-prisdryss over amerikansk tv-bransje, sitter vi igjen med noen tanker.

Samt litt humring, for all del:

Men her er altså fem av de tingene vi har tenkt mest på:

 

Timing er alt:

På forhånd var det mange som tippet at «True Detective» ville stikke av med noen av de aller meste gjeve prisene. «Beste dramaserie» var kanskje å strekke det litt langt, ettersom «Breaking Bad» nettopp hadde takket for seg med en definitivt vipp på Heisenberg-hatten – noe Emmy-juryen igjen takket for med den gjeveste statuen.

Men at «Breaking Bad»-avskjeden skulle bli såpass feiret som den ble – velfortjent, for all del – og dermed trumfe ut en rekke serier og skuespillere som også hadde fortjent en seier, er slående.

Spesielt i kategorien for beste mannlige skuespiller i en dramaserie var det mange som krysset fingrene for at Matthew McConaughey skulle bli beæret etter sin bejublede innsats i «True Detective». Men, neida, her var det Bryan Cranston som vant for den mangeårige innsatsen som Walter White i nettopp «Breaking Bad».

Kanskje hadde Emmy-juryen dårlig samvittighet fordi de tidligere år ikke har anerkjent tv-serien godt nok? Også Aaron Paul trumfet i sin birolle-kategori for jobben som Jesse Pinkman, der det på forhånd nok sto mest mellom ham og Peter Dinklage i «Game of Thrones» – verdens mest populære tv-serie som ikke fikk en eneste pris i år. Mer om det senere.

I kategorien for beste kvinnelige birolle var det på forhånd litt mer usikkert hvem som burde vinne. Men at Anna Gunn vant for sin rolle som Skyler White, var nesten litt deilig – spesielt etter alt hatet hun opplevde på nettet mens «Breaking Bad» eskalerte mot slutten.

Som Inger Merete Hobbelstad påpeker på Dagbladet.no, vant «Breaking Bad» såpass mye foran spesielt «True Detective» fordi Emmy-juryen mest sannsynlig «foretrekker gjennomført og gjennomtenkt håndverk fremfor lovende oppspill og uimotståelig sørstatsgotisk stemning.» Den som ler sist, ler best og så videre.

Også på skapersiden, der forfatteren bak «Breaking Bad»-episoden «Ozymandias» (fortsatt verdens beste enkeltepisode?) fikk prisen for beste drama-manus.

Men «True Detective» fikk i hvert fall en slags trøst for regi-prisen – det Cary Joji Fukunaga oppnådde med sin seks minutter lange one-take var så nær tv-perfeksjon som man kanskje kommer (og sikkert litt bittert for «erkefiende» Nic Pizzolatto, som ikke vant for «plagiat»-manuset).

 

Tradisjonell tv lenge leve:

Før fjorårets Emmy-utdelinger ble det endel buzz om streamingaktørenes inntog i tv-bransjen, da «House of Cards» ble nominert til en haug med priser. Den internettbaserte (uæh!) serien stakk ikke av med mange priser, kun David Fincher ble prissatt for sin innsats som regissør.

Likvel ble serien dermed historisk for å være den første Emmy-vinneren som ikke var sendt på tradisjonell tv.

I år hadde «Orange is the New Black» slått følge med «House of Cards» med et lass nominasjoner i en rekke kategorier, og det var nesten forventet at i hvert fall en av Netflix-seriene skulle få en hovedpris.

orange

Men nei, ikke én eneste av de store prisene gikk til de to nettbaserte seriene. Tilfeldig? Kanskje – konkurransen er jo beinhard i de fleste kategoriene.

Vi velger å tro at det ikke ligger noen tv-bransje-konspirasjoner bak dette – at tv-revolusjonen også skjer på internett er hevet over enhver tvil. Neste år kan det til og med hende at også Amazon eller Microsoft stiller med noen Emmy-kandidater – enten nettverkspampene i de tradisjonelle kanalene vil eller ei.

 

Tv-seriene er en frisone:

aaron

Mens Hollywood blir mer og mer forsiktig med hva de tillater seg både på og av lerretet – hvordan kunne for eksempel «The Expendables 3» ende opp som en 13-årsfilm?! – tillater tv-bransjen seg å gå i en mer voksen retning.

Her har vi altså en seremoni som omfavner tv-serier som velter seg i sex, vold og dop – uten å beklage seg, tvert imot. Mye av dette er fordi tv-kanalene som lager og sender (de beste) seriene er abonnementsbaserte, og dermed kan tillate seg å sende innhold som annonsører og generell, amerikansk moralpanikk ellers hadde slått ned på i mer åpne kanaler.

Også menneskene som jobber med tv kan tilsynelatende tillate seg å være mer tilbakelente i hva de sier og gjør. Det er alltid en dør åpen, selv for dem som ikke er redde for å snakke rett fra hjertet. Sånne som Sarah Silverman, for eksempel – her på den røde løperen før Emmy-utdelingen:

 

Popularitet trumfer genialitet:

Det er alltid noe vi vil være misfornøyd med i en prisutdeling. Som når en tv-serie på seertoppen vinner år etter år uten at den er spesielt interessant (for oss, i hvert fall), til fordel for mindre sette serier som (igjen, i våre øyne) er dem kvalitetsmessig overlegne.

I år var det nok en gang «Modern Family» som vant for beste komiserie, framfor for eksempel «Louie» og «Silicon Valley». Sukk.

Og hvordan i huleste måtte Jim Parsons vinne for sin rolle som Sheldon Cooper i «Big Bang Theory» når Louis C.K og William H. Macy var nominerte i samme kategori? Joda, vi vet: Seierspallen er ikke et blivende sted for tradisjonelle underdogs.

Når vi først er inne i det bedrevitende hjørnet:

Hvorfor vant ikke Allison Tolman for sin innsats som Molly Solverson i «Fargo»?

Og hvorfor vant «Sherlock» så mange priser for sin svakeste sesong hittil? Benedict Cumberbatch slo ut Billy Bob Thornton i «Fargo»? Bu!

Martin Freeman burde forøvrig også fått pris for sin innsats i «Fargo» framfor den han fikk for «Sherlock» (selv om rollene egentlig er ganske like).

… og når vi er inne på de største skuffelsene/overraskelsene:

 

Hva betyr vel en Emmy-pris?

«Game of Thrones» ledet på forhånd nominasjonsrunden med hele 19 sjanser til å vinne en pris.

Hvor mange Emmy-statuer serien stakk hjem med? Nøyaktig null.

gameofdinklage

I hvert fall i hovedutdelingen, serien ble blant annet hedret for spesialeffekter, kostymer og art direction i Emmys Creative Arts-utdeling tidligere denne måneden.

Hvor mye vil dette ha å si for seriens popularitet videre? Nøyaktig null.

Mest sannsynlig vil verdens mest populære dramaserie for øyeblikket fortsette å være nettopp det, og «Game of Thrones»-fans kan i likhet med fansen av andre serier som ble «glemt» fnyse av en prisutdeling som kanskje har utspilt litt av sin rolle i en tid der tv-serier daglig blir hyllet (og slaktet) i mer relevante fora på internett.

sorcery