Joachim Trier har gjort det igjen. Skal vi tro et samlet norsk anmelderkorps er den internasjonalt bejublede, norske regissørens fjerde film – vist på filmfestivalen i Haugesund i helga – nok en triumf. 

«Thelma» er Triers første forsøk på å nærme seg skrekk/thriller-sjangeren og handler om ei ung jente (Eili Harboe) fra et konservativt kristent miljø som opplever å få uforklarlige anfall etter at hun flytter til Oslo for å studere og forelsker seg i medstudenten Anja (Kaya Wilkins). Den har ordinær kinopremiere 15. september.

Dette mener rikssynserne om filmen:

«Stor filmkunst kledd i sjangerkappe», konkluderer Birger Vestmo i NRK. «Klisjéfellene er mange», men Trier «går ikke i en eneste av dem»: «Hans virtuose filmspråk, kombinert med Eili Harboes storspill, hever filmen opp til et høyt nivå. Thelma er en elegant og engasjerende thriller». Terningkast fem.

«Speisa psykothriller» og «sjangerfilm på dypt vann», mener Terje Eidsvåg bak betalingsmuren i Adresseavisa. Han mener likevel den er «god og dristig» og hadde fortjent å vært i hovedkonkurransen i Cannes; «mest interessant og aller best som psykodrama om en ung kvinne som mister taket». Terningkast 5.

Et «dyptloddende oppgjør med religiøse dogmer og gjenkjennelige kontrollmekanismer hvor foreldre former sine barn i sitt bilde», skriver Mode Steinkjer i Dagsavisen. «En mild, men virkningsfull og kunstnerisk dreid psykologisk thriller der det overnaturlige framstår som en metafor på løsrivelse og opprør», «uhyre intim og finstemt». Man må «svelge noen tråder», skriver Steinkjer (usikker på hva det betyr), men «historiens modige omdreiningspunkt og Eili Harboes intense levendegjøring av Thelma, av løsrivelse og ubevisst frihetstrang, bærer filmen over alt som heter påtatthet og nødrim». 5/6 poeng.

«Trier turnerer horrorelementene sofistikert uten hyl. «Thelma» gir deg frysninger på helt andre måter», mener Øystein David Johansen i VG. Aldri før har han sett «en varere, vakrere og vondere skildring av en forelskelse på norsk film»; Harbo «avstemmer strenghet og sårbarhet sensasjonelt bra», og når han, en voksen mann, begynner å gråte i kinosalen tør han ikke tenke på hva filmen vil gjøre for en usikker 22-åring. Terningkast 6. 

«Ingen norske filmskapere har med samme djervhet tatt høyde for liknende metafysiske spørsmål innenfor en sjanger med så lav status, og samtidig sluppet unna med det», skriver Kjetil Lismoen i Aftenposten: «Det er som om Carl Dreyers nordiske åndfullhet for et øyeblikk er forent med Brian de Palmas dramaturgiske sluhet i Carrie». 5/6 poeng.

«En slik film som kjennes i kroppen» og «plasserer regissør Joachim Trier og hans manuspartner Eskil Vogt i den gruppen filmskapere som har en spesiell type kreativitet, nemlig at de evner å se linjer og koblinger mellom fenomener og verdener som kan skape noe nytt og unikt», skriver Inger Merete Hobbelstad i Dagbladet. «Midtveis har filmen noen problemer med fremdriften, der de drømmeaktige sekvensene ikke rommer nok til at den ellers upåklagelige intensiteten opprettholdes. Men det kan ikke skygge for den kjensgjerningen at norsk film har fått et helt spesielt tilskudd», skriver hun og gir sin første sekser på terningen på fire år.

Trier og hans med-manusforfatter Eskil Vogt «lager en renning der veven etter hvert har både religiøse, mytologiske og populærkulturelle tråder», skriver Øyvor Dalan Vik i Dagens Næringsliv. De «trekker en linje mellom det vitenskapelige og det følelsesmessige – ikke mellom tro versus mangel på tro, men på hvordan man bruker troen til å tolke sine omgivelser og hendelsene som inntreffer«, skriver hun.

«Innfrir sjangerforventningane, samstundes som dei realistisk teikna rollene hindrar frigjeringsmotivet frå å drukna (bokstavleg tala) i effektmakeri», skriver Guri Kulås i Klassekampen. «Ei tvitydig grunnstemning og ein gjennomtenkt gjerrig bruk av spesialeffektar får oss til å leita merksamt etter hint for å løysa mysteriet med Thelmas anfall og familieløyndomar. Det innfrir sjangerforventningane, samstundes som dei realistisk teikna rollene hindrar frigjeringsmotivet frå å drukna (bokstavleg tala) i effektmakeri» – 5/6 poeng.

«Lykkes til de grader å flette overnaturlige elementer, drømmer og hallusinasjoner sammen med en reell virkelighet som både engasjerer og gir innsikt», mener Elisabeth Bie i Stavanger Aftenblad. «Legg til fantastisk rollebesetning, musikk, klipp og effekter. Og ‘Thelma’ er allerede en moderne, norsk filmklassiker», sier hun og triller terningkast 6.

«Selv om man er kjent med Joachim Triers og medmanusforfatter Eskil Vogts kjærlighet til sjangerfilm, kommer ‘Thelma’ seilende som en aldri så liten overraskelse», skriver Britt Sørensen i Bergens Tidende (betalingsmur igjen). En gledelig sådan. På kløktig vis går Trier og Vogt inn i et både konkret, mystisk og mytisk landskap, og evner å knytte sammen en fortelling om overnaturlige krefter og personlig frigjøring slik at den fungerer på alle plan.

Den eneste fireren vi har sett, kommer fra Haugesunds Avis (betalingsmur): «’Thelma’ kan ende opp med å fortolkes som en historie om hvilke skader i sinnet undertrykkelse av følelser kan gi, skriver Trine Styve Varlo. «Men den gir også sterke føringer på hva den frie viljen kan klare. Dessverre blir de religiøse bildene så mange at tilskueren blir mer sliten enn nysgjerrig og undrende«.