[filter_factboxes]

  • Lei «Evidence» her

Jeg tviler på om karene bak «The Blair Witch Project» ante at de kom til å kickstarte en hel sjanger da de tuslet ut i skogen med et hjemmevideokamera i 1999. I de tretten årene som har gått siden den gangen har såkalte «found footage»-filmer blitt så dagligdagse at vi er temmelig lei dem. Tro det eller ei, det finnes faktisk flere hundre av dem der ute, og de fleste er bare en dårlig unnskyldning for mangel på teknisk kompetanse, produksjonsverdier og talenter.

Men det finnes heldigvis hederlige unntak. For selv om «found footage»-sjangeren for lengst har utspilt sin rolle, forhindrer ikke at det stadig dukker opp nye skrekkfilmer som er spilt inn på video med skjelvne hender. Antologifilmen «V/H/S» hadde nylig premiere i USA, «Chronicle» og «Project X» ble sluppet på DVD for kort tid siden – og i tide til Halloween får vi nok en «Paranormal Activity»-film på kino.

Det meste som kan kan gjøres i denne sjangeren er trolig allerede gjort, så «Evidence» virker i utgangspunktet ikke særlig lovende. Nok en billig «found footage»-grøsser om en vennegjeng som drar ut på campingtur i skogen, og blir utsatt for skumle ting. Med skuespillere som har samme fornavn som rollefigurene sine, og mye panisk spurting rundt i mørket. Been there, done that og ikke særlig skummelt lengre.

Vel, «Evidence» er snedigere enn den gir inntrykk av, og har faktisk noen friske vinklinger som du neppe vil kunne forutsi.

Opptakten er velkjent: Ryan (Ryan McCoy, som også har skrevet og produsert filmen) skal på telttur med kjæresten Abby (Abigail Richie), hennes bestevenninne Ashley (Ashley Bracken) – og Ryans barndomskompis Brett (Brett Rosenberg). Siden bygutten Brett aldri har vært på en skikkelig campingtur bestemmer Ryan seg for å forevige turen med et videokamera. Han påstår at dette skal bli en skikkelig dokumentar, og hevder at han har noen ideer på lur for å forsikre seg om at filmen blir noe utenom det vanlige.

Ryan oppfører seg som en skikkelig kølle, og gir inntrykk av å være en førsteklasses skittstøvel. Under en spasertur i skogen får gjengen et glimt av en mørk, merkelig skikkelse. Sikkert bare er et dyr, kanskje en lumpen spøk – eller muligens noe helt annet som kommer til å rive dem alle i filler. Vi får se. Hva nå enn denne skapningen er, forsvinner den fort, særlig etter at Ryan prøver å jage udyret med videokameraet.

Vennene er urolige, men Ryan blir bare oppspilt, akkurat som de fleste duster som løper rundt med videokameraer i denne typen filmer. På kvelden drikker de seg allikevel alle fulle på Jack Daniels foran leirbålet, og så begynner moroa. Umenneskelige brøl kommer fra skogen, en bevæpnet redneck kommer for å varme seg foran bålet noen minutter, og stemningen er uhyggelig. Senere på natten rister noen eller noe i teltet, og da Ryan går ut for å sjekke hva som skjer oppdager han at noen har skåret inn «did you hear that» og «listen» på noen trær like i nærheten av leieren. Akkurat det Abby engstelig ropte kort tid tidligere. Creepy!

Hva som skjer etter dette akter jeg ikke å si et knyst om, noe som unektelig gjør resten av anmeldelsen litt vanskelig. Den siste halvtimen tar noen uventede vendinger, som hever hele filmen opp på et høyere nivå. Så det skal bli spennende å se om de unge filmskaperne får virkeliggjort planene om å lage en oppfølger. Vi får en liten forsmak på fortsettelsen under slutteksten, så vent gjerne med å skru av «Evidence» til den er helt ferdig.

Jeg har ikke lyst til å skru opp forventningene alt for mye, da. «Evidence» er et entusiasmeprosjekt laget for sparepenger og vennetjenester, med et budsjett på latterlig lave 12.000 dollar. Så vi snakker ikke akkurat om storslagne «Cloverfield»-effekter her. Dette er en beskjeden, liten narregrøsser, men den overrasket i alle fall meg. En sløy liten rakker!

Siden jeg ikke kan forklare hvorfor uten å avsløre mye av moroa, la oss avslutte med en rask gjennomgang av «found footage»-sjangeren. Undertegnede har ofte vært spydig mot denne typen filmer, men det er allikevel nok av godbiter å finne. Her er i alle fall elleve «found footage»-filmer som er verdt oppmerksomheten, i kronologisk rekkefølge:

«Cannibal Holocaust» (1980)

Blair-heksa var slett ikke den første i sin stil, selv om hun hadde størst gjennomslagskraft. Denne italienske råtassen røsker fortsatt, og er nå ansett som en ekstremfilm-klassiker:

«Man Bites Dog» (1992)

Her har vi en belgisk filmklubbklassiker som alt for få har sett. Et lite kamerateam følger den joviale seriemorderen Benoit på jobb, og blir gradvis involvert i drapsorgien hans.

«Blair Witch Project» (1999)

Heksa må også med, uansett hvor velkjent hun er. Da undertegnede så filmen under verdenspremieren i Cannes trodde mange i fullt alvor at «Blair Witch» var en dokumentar – og enkelte var virkelig rystet da de sjanglet ut av kinosalen. Tøysefolk er tøysete.

«[Rec]» (2007)

Denne spanske godbiten bygger seg opp til totalt hysteri, med flere ekstremt velkoreograferte sjokkscener, og ender med ti veldig intense minutter i helspenn. Unngå den amerikanske nyinnspillingen «Quarantine» og se den ekte filmen isteden!

Oppfølgeren «[Rec] 2» (2009) er også skikkelig bra:

«[Rec] 3: Genesis» (2012) ble sluppet i Spania i våres:

«Trash Humpers» (2009):

Den desidert særeste filmen på lista, regissert av «Gummo»-mannen Harmony Korine. I korthet: kornete VHS-opptak av en gjeng kåte minstepensjonister som jukker på alt de kommer over, og knuser det meste de klarer å løfte. Noe for seg selv.

«Lake Mungo» (2008)

En blanding av «found footage»-film og juksedokumentar fra Australia, som forteller en atmosfærisk spøkelseshistorie med noen oppriktig gufne øyeblikk.

«Cloverfield» (2008)

Godzilla for mobilkameragenerasjonene, og en førsteklasses monsterfilm. Jeg vet at enkelte misliker denne filmen skikkelig, men de kan ta seg en bolle med rosiner.

«Home Movies» (2008)

Barn er skumle, men de sosiopatiske tvillingene Emily og Jack er skumlere enn de fleste! «Home Movies» har druknet i overfloden av «found footage»-filmer men er et av de sterkere bidragene til sjangeren.

«Trolljegeren» (2010)

Kult at denne har blitt en så stor internasjonal suksess, og vel fortjent. At det jobbes med en amerikansk nyinnspilling er ikke like kult, men vi får håpe at regissør Andre Øvredal får sjansen til å lage en oppfølger etter at han har filmet horror-komedien «Carpe Demon». Du kan se «Trolljegeren» her:

«The Tunnel» (2011)

Et australsk TV-team begir seg ned i Sydneys gamle tunellbanesystem, og møter et iltert beist. Midt i blinken hvis du lider av klaustrofobi og er mørkredd!

«Chronicle» (2012)

En utradisjonell superhelt-film som summerer opp Spider-Mans (og Voltaires) visdomsord «with great power comes great responsibility» på en konsis måte. Du kan se den her:

  • Lei «Evidence» her