Det var en høyst spesiell situasjon de gikk til, konsulentene i Norsk Filminstitutt som i dag møttes for å bestemme hvem som skulle få støtte til den store Roald Amundsen-filmen.

Tre av Norges mest erfarne produksjonsselskaper hadde knyttet til seg tre av landets mest erfarne og internasjonalt kjente regissører, alle med det mål å lage den definitive filmen om Norges største oppdager og polarhelt:

Nordisk Film med Andre Øvredal («Trolljegeren»), Friland med Roar Uthaug («Bølgen») og Motion Blur, med Espen Sandberg («Max Manus», «Kon Tiki«, «Pirates of the Caribbean 5»).

Til slutt ble det sistnevnte prosjekt, basert på et manus av Ravn Lanesskog («Birkebeinerne») og simpelthen titulert «Roald Amundsen», som trakk det lengste strået. Prosjektet ble vurdert å ha størst kommersielt potensiale av de tre, og får 15 millioner kroner i produksjonstilskudd av staten. Til sammen har filmen et budsjett på hele 75 millioner og går etter planen i opptak neste år.

Portrett

Filmen skiller seg trolig fra de to andre ved at den ikke først og fremst handler om den dramatiske ekspedisjonen til Sydpolen – dit Amundsen nådde før den konkurrerende britiske ekspedisjonen ledet av Robert F. Scott – men tar sikte på å være et inngående portrett av polarhelten og alle hans storslåtte ekspedisjoner.

– Vi har selvfølgelig med ferden til Sydpolen i filmen, men ikke på annen måte enn at den i likhet med ferden gjennom Nordvestpassasasjen, flyturen mot Nordpolen og reisene med skipet «Norge» var sentral i Amundsens ekspedisjonsliv. Vi har først og fremst brukt mye tid og krefter på å finne ut av hvorfor i all verden Roald Amundsen gikk fra den ene risikofylte ekspedisjonen til den andre, tredje og fjerde. Hva lå til grunn for denne innbitte iveren etter å finne uoppdaget land? Hvem var egentlig Roald Amundsen? sier produsent Espen Horn til Filter Film og TV.

Svaret er: En mer sammensatt mann enn det de fleste kanskje er klar over.

– Han var målrettet og gjennomføringsdyktig, men han tok voldsomme valg som fikk store konsekvenser, også privat. Han hadde flere elskerinner og kom aldri til havn i sitt eget kjærlighetsliv. Han hadde bare en stor, konstant styrke i sitt liv, nemlig broren Leon, men også de røk til slutt uklar. Leons stemme blir aktivt brukt i filmen, sier Horn.

Visuelle effekter

Hvem som skal spille i filmen og hvor den skal tas opp, er foreløpig ikke klart. Premieren blir trolig i 2019. At filmen nødvendigvis må utspille seg både til sjøs og i lufta, og i tidlig 1900-tallsmiljø med alt det krever av rekvisitter og visuelle effekter, er årsaken til å budsjettet er så høyt.

Spesielt er det også at Espen Sandberg skal regissere uten sin faste makker Joachim Rønning. De to har jobbet som en duo helt siden tenåra og laget storfilmer såvel i Norge som i Hollywood (blant annet på Netflix-serien «Marco Polo» og den kommende «Pirates of the Caribbean»-oppfølgeren).

– Espen og Joachim har valgt å gjøre det neste prosjektet hver for seg som regissører, rett og slett for å utfordre seg selv ved å stå alene. Det ligger ingen dramatikk i dette, etter å ha jobbet som en duo i så mange år er det naturlig at de vil prøve seg hver for seg, sier Horn.

Selv om Øvredal– og Uthaug-prosjektene ikke fikk støtte av NFI, betyr ikke det at Horns film ikke har konkurrenter. Før sommeren kunne Filter Film og TV avsløre at serieskaperen bak «Halvbroren», «Kampen om tungtvannet» og kommende «Nobel», Per Olav Sørensen, utvikler en tv-serie om kampen om Sydpolen for TV 2. For fire år siden ble det også kjent at Matt Damon og Ben Affleck var interessert i å produsere en internasjonal film om Amundsen og Scott. Den har vi imidlertid hørt fint lite om siden.

Lager jordskjelvfilm fra Oslo

Det var for øvrig ikke bare «Roald Amundsen» som fikk NFI-støtte i dag: Det er også tildelt 13,9 millioner kroner til en annen stor, kommersiell film: «Skjelvet», en katastrofefilm fra Fantefilm, selskapet bak «Bølgen», og med en drøss likheter med monsterbølge-filmen som gikk sin seiersgang på kino i fjor.

Den handler om et jordskjelv som rammer Oslo, og teases med dette smådramatiske bildet av Postgirobygget som faller overende og treffer Oslo Plaza:

Screen Shot 2016-09-08 at 15

Synopsis: I 1904 rystet et jordskjelv med styrke 5,4 på Richters skala Oslo og områdene rundt. Jordskjelvet hadde sitt episentrum i Oslo-Graben som går tvers i gjennom Norges hovedstad. Den dag i dag registreres det fremdeles rystelser herfra. Geologene kan ikke være sikre, men argumenter tilsier at vi kan forvente store fremtidige skjelv i dette området. Når de eventuelt kommer kan ingen med sikkerhet si. Det vi dog vet er at befolkningstettheten og infrastrukturen i Oslo er betydelig mer sårbar i dag enn i 1904. Hva om vi har et betydelig større jordskjelv i vente?