Daniel Craig har uansett gjort verden en stor tjeneste. Da tenker jeg ikke bare på den badebuksescenen i «Casino Royale», selv om jeg – og mange med meg – naturligvis kjenner en dyp takknemlighet for den.

Craig fornyet Bond. Han ga oss en sammenbitt, følende og mye, mye mer kompleks Bond enn de tidligere utgavene med det evinnelige «glimtet i øyet» og en «eventyrlyst» som kunne ligge farlig nær «guttestreker» i blant. Litt trøttende i lengden, det må man jo innrømme.

Med Craigs Bond ble ting litt annerledes. Inn i bildet kom kjærlighet og ekte følelser. Det samme gjaldt sorgen, som kanskje er det aller viktigste. Da George Lazenby forsøkte seg på det samme gikk det ikke like bra. Ikke bare for Bond, som nesten per definisjon måtte være ugift, men også for Lazenby som ikke fikk spille i flere Bond-filmer.

Men for Craig var tiden inne. Det var 00-tall, det var tid for en ny, følsom Bond. En med moralske grenser, om enn noe komplekse, som kunne tillate seg luksusen det er å føle. Det betyr at han åpner dørene for kjærlighet, men også andre andre følelser – man kan ikke ha det ene uten det andre – som sinne, lengel og sorg.

På dette viset er en han en typisk 00-tallshelt, i samme familie som Jason Bourne og Jack Bauer. De har mer enn bare initialene til felles, faktisk ser jeg på dem litt som samme person, som agenten JB.

Deres skjebner tangerer også hverandre: Deres egentlige identiteter er skjulte (eller til og med slettet), deres koner/kvinner dør, og det som driver dem glir over fra hva som gagner nasjonens interesse til handlinger drevet av en personlig hevninteresse.

I Bonds tilfelle handlet «Casino Royale» om kjærlighet og muligheten for et nytt liv (og en ny identitet, akkurat som i Bourne), mens «Quantum» ble en film om sorgprosessen. Fra sorg og tap til vrede og tanken på hevn. Kommende «Skyfall» skal visstnok handle om lojalitet og om Ms historie – noe som også baner vei for ytterligere en kaleidoskopvridning der M havner i fokus og Bond glir litt inn i skyggene. For kanskje å forsvinne og erstattes av en ny 007?

Akkurat som den nye Bourne-filmen presenterer en ny Bourne, skulle man jo kunne tenke seg at man etter «Skyfall» presenterer en ny Bond. Tiden kan være inne for det nå. 00-tallets helteprofilspesifikasjon er oppdatert, det er faktisk 10-tallet nå. Og der Jack Bauer og Jason Bourne faktisk valgte å avslutte sorgprosessen og i stedet starte på nytt, gjorde aldri Bond det samme. Men han kan jo ikke sørge over Vesper i all evighet, han må tillates å sørge ferdig og bevege seg videre nå.

Gi ham sjansen, M, gi ham sjansen.