• Vil du være med på premieren på «Flukt»? Vi gir deg sjansen til å ta med en kompis/venninne på premiere og påfølgende premierefest fredag 28. september kl. 18.00 på Colosseum kino i Oslo. Send en mail til [email protected] med «Flukt» i emnefeltet, så trekker vi ut fem tilfeldige vinnere.

For seks år siden brakdebuterte regissør Roar Uthaug (39) med «Fritt Vilt». Filmen høstet lovord fra sjangerfilmentusiaster og trakk et svært stort hjemlig publikum, muligens godt hjulpet av at vi lenge var sulteforet på film av denne typen her til lands.

Etter en liten omvei med «Julenatt i Blåfjell» (2009) er Uthaug snart tilbake i sjangerfilmuniverset med «Flukt». Handlingen foregår i middelalderen, og i filmen følger vi to unge jenter som blir jaget av en klan, ledet av blodtørstige Ingrid Bolsø Berdal og med blant andre den tidligere black metal-musikeren Gaahl (!) på laget. For å komme i sikkerhet må jentene også overleve diverse farer som skjuler seg i en ytterst brutal og majestetisk natur.

«Flukt» har ikke premiere før fredag om halvannen uke, men den har allerede fått mye oppmerksomhet utenfor Norges grenser. Blant annet var den en av de mest solgte skandinaviske filmene under filmfestivalen i Cannes, og konseptet og traileren har ellers skapt en del nysgjerrighet blant utenlandske bloggere.

– Aller først: Hvordan var det ideen til «Flukt» kom i stand?

– Ideen kom fra et annet manus Thomas Moldestad hadde skrevet. Det var et ambisiøst og omfattende prosjekt som under de finansieringsmetodene vi har her til lands nok ville tatt lang tid å få på beina. Men i manuset var det en bi-historie om noen plyndrere i fjellheimen. Jeg og produsent Martin Sundland tok tak i dette elementet, og kom opp med en ny historie som vi igjen pitchet tilbake til Thomas. Heldigvis tente han på ideen og kastet seg over manuset.

Regissør Roar Uthaug

– Det virker som inspirasjonen til filmen kommer fra veldig mye, men kanskje aller mest fra Ridley Scott?

– Vi har vært inspirert av veldig mye forskjellig. I manusutviklingen prata vi mye om filmer som «Apocalypto», «The Road», «Veiviseren» og klassiske westerns – reinskårede og ikoniske historier. Visuelt hentet vi også inspirasjon fra disse, samtidig som vi blant annet så på Ridley Scotts «Gladiator» og «Robin Hood». Jeg synes Scott gjør storslagne historiske filmer på en moderne, rå og fengende måte, og det var nettopp dette vi etterstrebet i vår film. Dynamikk i billedspråket har også vært viktig; fra spektakulære panoramabilder til intense nærbilder.

Moodboard som Uthaug & co. brukte for å sette stemningen i «Flukt».

– Filmen utspiller seg under Svartedauden. Hva er det med denne epoken i norsk historie som fascinerer deg?

– Når vi begynte med manuset til «Flukt» var det en stund åpent hvilken tidsalder vi skulle legge den til. Jeg har alltid vært fan av post-apokalyptiske filmer som for eksempel «Mad Max 2: The Road Warrior», og vi vurderte også å legge historien frem i tid. Men når vi så nærmere på tida etter Svartedauden fant vi den settinga vi lette etter. Over halvparten av Norges befolkning antas å ha blitt utrydda av pesten og dette ga oss et troverdig og historisk spennende bakteppe til handlingen vår.

– Mer eller mindre hele filmen er skutt på locations. Hvor viktig har dette vært?

– Jeg hadde lyst til å lage en storslått film for det brede lerretet, og da var det naturlig å fylle det med den spektakulære norske naturen. Fordi naturen også spiller en stor rolle og er en viktig hindring for hovedpersonene var det helt nødvendig å skyte på location.

– Ingrid Bolsø Berdal har hovedrollen i filmen. En norsk Sigourney Weaver?

– Jeg synes det er vanskelig å sammenligne Ingrid med andre skuespillere, selv om jeg skjønner at tankene kan gå til Ripley i de rollene hun har gjort i mine filmer. Hun har en veldig intensitet og tilstedeværelse på lerretet som jeg synes er helt unik. Det som også gjør at jeg elsker å jobbe med henne er at hun er så utrolig dedikert til jobber sin. Hun gjør grundig research i forarbeidet og har masse gode innspill i manusutviklingen. Og på sett er det nesten skremmende å se hvordan hun går inn i karakteren sin. At hun ikke redd for å kaste seg ut i ting, enten det er store emosjoner eller fysisk påkjennende scener, hjelper jo også når vi lager den type filmer vi gjør.

– Den øvrige castingen er også veldig interessant. På rollelisten finner man navn som Richard Skog (kåret til Norges sterkeste mann i 2009 og 2010) og Kristian Espedal (tidligere vokalist i Black Metal-bandet Gorgeroth). Nokså utradisjonell casting?

– Vi hadde ikke lyst til at banden vår bare var en grå, møkkete masse – vi ville at de skulle være enkle å skille fra hverandre og ha sine særegenheter. Da ble det naturlig å se etter aktører også utenfor skuespillerkatalogen. Ellen Michelsen som castet filmen var utrolig flink til å komme med uventede og spennende forslag. Richard og Kristian var perfekte til denne filmen, og var begge en drøm å jobbe med. De tok oppgaven sin dønn seriøst og gikk virkelig inn i sine roller.

– I filmen møter vi også nykommeren Isabel Andreasen. «Flukt» er hennes spillefilmdebut. Hvordan fikk hun rollen som Signe?

– Signe har jo en veldig utvikling i denne filmen fra å være et uskyldig barn til å brått bli voksen og måtte kjempe for sitt liv. Isabel viste på prøvefilmingene at hun kunne formidle disse ytterpunktene på en enormt troverdig og engasjerende måte. Hun er som Ingrid, ikke redd for å kaste seg ut i ting og klagde aldri i løpet av innspillingen – til tross for at hun dag etter dag måtte møte den ubarmhjertige vestlandsnaturen både tynnkledd og våt.

Nykommeren Isabel Andreasen får kjørt seg i rollen som Signe.

– «Flukt» er som tidligere nevnt allerede solgt til en rekke land. Hva tror du dette skyldes, er det det eksotiske med filmen som skaper nysgjerrighet blant folk utenfor Norges grenser?

Jeg tror kombinasjonen av den spektakulære naturen og en tydelig og engasjerende sjanger er det som har gjort den så populær internasjonalt. At folk der ute har et positivt forhold til «Fritt vilt» har nok også hjulpet. Jeg tror Flukt har blitt både unorsk og erke-norsk på en gang. Vi har tatt tak i vår egen historie og kulturarv, og fortalt innenfor rammene av en bred underholdningsfilm.

– Filmen har et totalbudsjett på 16 millioner kroner – en del, men ikke mye i forhold til andre norske filmer. De pengene er brukt godt?

– Jeg etterstreber alltid å få mest mulig av pengene opp på lerretet. Det gjelder å gjøre fornuftige prioriteringer i forhold til ting som produksjonsplan, locations og teknisk utstyr. Også gjelder å ikke sparer på noe når det kommer til scener som må se virkelig fete ut.

– Hva vil du si at har vært den største utfordringen med filmen?

-Den største utfordringen på denne filmen var høstværet på Vestlandet. Blant annet filmet vi i Gloppedalsura, Nord-Europas største steinrøys. Alt utstyret måtte bæres i ryggsekker og traseen måtte sikres av fjellklatrere. Det blåste så mye der at vi måtte bytte på å holde på teltstengene mens vi spiste lunsj. Vi stod på en forblåst fjellhylle i piskende regn, og filmet en av de mest krevende action-scenene i filmen. Det var en ganske medtatt gjeng som snubla inn på hotellet den kvelden, men sekvensen fikk en råhet og nerve som jeg aldri ville vært foruten.

– Kanskje litt banalt spørsmål. men jeg prøver likevel: Hva ønsker du å formidle med filmen?

– Det viktigste for meg er at publikum føler med hovedpersonen – at de i 90 minutter kan gå inn i en annens liv og se verden gjennom dens øyne. Jeg synes ofte at europeiske filmer har en tendens til å være mer betraktende – at man som publikum iakttar det som skjer med en intellektuell distanse. Amerikanerne derimot er ikke redd for å bli sentimentale eller pompøse, og det er nok nettopp det jeg selv elsker å oppleve på kino.

– Flere aktører utenfor Norge beskriver deg som en av Nordens mest spennende sjangerfilmregissører. Blant annet har Todd Brown (redaktør av nettstedet twitchfilm.com, og ansvarlig for programmet til Fantastic Fest, verdens viktigste sjangerfilmfestival) uttalt at du er en de mest talentfulle norske regissørene og at Hollywood i lang tid har vært ute etter å signere deg. Frister Hollywood?

– Det er veldig hyggelig at filmene man gjør blir lagt merke til også utenfor Norges grenser. Og ettersom jeg sjøl er så stor fan av Hollywood, er det jo ekstra gøy når de liker det jeg gjør. Det hadde helt klart vært moro å prøvd seg der borte, men når det blir aktuelt kommer vel an på hvilke prosjekter som måtte dukke opp. Når det er sagt liker jeg utrolig godt å lage filmer her til lands og har ingen planer om å slutte med det.

– Til slutt: Kan du røpe noe om kommende prosjekter, da?

– Jeg har flere prosjekter på trappene, men hvilket som blir det neste er umulig å si. Men at det blir en underholdningsfilm i en tydelig sjanger er nok temmelig sikkert.