I nesten-avslutningen av årets sesong av «Downton Abbey» er det flust av både Maggie-moments, iskalde uttrykk fra Mary, gjensyn, tårer, latter og oppklaringer.

De store avsløringene spares riktignok til høydepunktet og det som er den «egentlige» sesongavslutningen 2. juledag (på NRK1). Da er det blant annet en stor sjanse for at vi får vite hvor Michael har vært all denne tiden, om Bates virkelig dro til York her forleden – og ikke minst: Om Mary har falt for en av beilerne sine.

Men! Alt dette er som sagt først om en uke. Før den tid har vi en begivenhetsrik og ikke minst sommerlig episode å pløye gjennom.

Kjør oppsummering!

Ukas Maggie-moment

Edith har altså havnet i uløkka og tante Rosamund har tatt på seg rollen som den gode hjelper. Men det skal ikke Violet ha noe av – ingen famliehemmeligheter går henne hus forbi, og er det noe som involverer hvisking og tisking og planer og megetsigende blikk kan du vedde på at hun kaller deg inn på teppet før du har fått sagt Minerva McGonagall.

Slik går det også i denne episoden, hvor Maggie finner tilbake til strikte og myndige viserektor-taker fra tiden som Harry Potter-skuespiller, og setter Edith og Rosamund opp som to uskikkelige skolejenter foran seg.

En god kandidat til ukas høydepunkt!

do2

do3

Ukas merkeligste ansiktsuttrykk

Cora Grantham, spilt av amerikanske Elisabeth McGovern, er en av Downtons merkeligste karakterer. For hva er det hun fyller dagene med, egentlig? En gang i tiåret er hun nede på kjøkkenet for å annonsere en eller annen nyvinning hun mener burde tas i bruk, men resten av tiden er det som om hun surrer rundt i beina på alle andre, uten egentlig å ha noe å ta seg til selv.

Edith, Mary og ikke minst Violet fremstår langt driftigere og mer handlekraftige, og samtlige av damene «nedenunder» feier henne av banen. Irriterende Ivy og Dustete Daisy inkludert.

I blant nusser hun riktignok litt på ektemannen Grantham, men han har jo også sitt å gjøre, så da er det tilbake til endeløs virring i korridorene. Slik går det når du har så mange rom. Da blir det også mye virring.

Denne uka freaker hun dessuten helt ut fordi hun i Lord Granthams fravær må organisere den årlige basaren hvor hele landsbyen inviteres på limonade og loddtrekning.

Aiaiai, det tar nesten knekken på henne å måtte tenke på hele fire ting samtidig. Jammen godt alle kaster det de har i hendene og hjelper til, ellers kunne dette gått riktig ille.

Om det er stresset med basaren som gjør at hun tilsynelatende ikke fatter bæret, eller om hun bare er litt tett i pappen, er ikke godt å vite. Men der Violet umiddelbart får ferten i at ting ikke er helt som de skal med Edith og Rosamunds lille «ferietur» til Sveits, stråler Cora opp som en cocker spaniel som har fått ferten av et hundebein.

«Sveits, da gitt! Så fint! Nei, bare dra, Edith! Du kommer ikke til å bli savnet i det hele tatt, jeg snakker jo knapt med deg slik det er uansett. Ja, du vet, Mary har jo alltid vært min favoritt…»

do4

Ukas herskap-tjener-øyeblikk

Det er ingen tvil om at det er Anna som er Marys favoritt. Jeg liker vennskapet mellom de to selv om den ene kanskje får litt mer enn hun gir. Men slik var det nå en gang i tiden.

Anna er i ferd med å finne tilbake til sin ukuelige optimisme og stoiske holdning etter voldtekten, men jammen er det ikke ufine overraskelser i vente denne uka også. Lord Gillingham har nemlig annonsert at han vil stikke innom, og at han tar med seg Green.

Det skulle Anna helst sett at hun slapp, og irriterende nok er det ikke så mye fordi hun selv må omgås monsteret, men fordi hun er redd Bates skal leke ridder og svinge lansen. Mary innvies derfor i hemmeligheten om hvem gjerningsmannen var, og viser seg både handlekraftig og temmelig insisterende når hun tvinger Gillingham til å gi Green fyken uten å ville fortelle han hvorfor.

do5

Ukas opptur (bokstavelig talt)

Stakkarslige Molesley får en uventet og etterlengtet opptur i denne episoden, når nykommeren Baxter viser seg å være en god venn og han henter frem et skjult talent.

All grøftegravingen har nemlig gitt resultater, og foran øynene på blant annet snørrungen Jimmy klinker Molesley til med toppscore på hammerslag.

Heretter kan vi bare kalle han Muskel-Molesley.

Ukas trekantdrama i firerbanden

Altså, dette trekantdramaet mellom Ivy, Alfred og Daisy vil jo ingen ende ta, og det som ellers er en finfin Downton-episode ødelegges delvis av historien om Den Uendelige Kjærlighetshistorien.

Kort oppsummert (det kommer ikke på tale å gå i detalj her, nei!):

Alfred frir til Ivy, Ivy er redd for hva Daisy vil si, Daisy furter og drar på piknik med eks-svigerfar, får råd om å følge hjertet sitt, være seg selv 110 % og å melde seg på Paradise Hotel,  Ivy dumper Alfred, Alfred angrer på at han ikke valgte Daisy i stedet. Hun kommer hjem fra piknik, sier Sayonara mister og vi kan være venner, men kjærester blir vi aldri. For jeg skal bli reality-kjendis.

Og om dette ikke var helt nøyaktig etter manus, så var det i alle fall nærme nok.

do6 

do7

Ukas anakronisme

I serien «irriterende kjærlighetshistorier i årets Downton-sesong» når dessverre Roses flørt med jazzsanger Jack Ross opp til den lite ærverdige andreplassen (Alfred og kjøkkenjentene inntar som du sikkert har skjønt tronen).

Når det gjelder Rose og Ross (!) er det riktignok ikke så mye karakterenes feil, men heller den friksjonsfrie og overfladiske fortellingen hvor gladjenta Rose er litt vel happy-og-lucky, og smørsangeren Jack virker altfor uberørt av det faktum at han bare var Roses tenåringsopprør til at vi virkelig tror på at han elsket henne.

Uansett, det kan jo alltids hende Fellowes har et ess i ermet, og at historien tar en uventet tvist over julekakene. Hva med en enveis-billett og tomannslugar til Amerika, for eksempel?

do8 

Ukas nye karakterer

Gamle forhold tar slutt og nye er i gjære i det sesongen går mot veis ende. Det er tydelig at Fellowes forbreder seerne på historielinjer han ser for seg at han kan bygge ut i den kommende femte sesongen, for i løpet av de to siste episodene har vi blitt introdusert for potensielle kjærlighetsinteresser til både Tom og Mrs Crawley.

Isobel Crawley vartes nemlig opp av Lord Merton, en venn av Grantham-familien, og til tross for at han plumper ut med et par ufølsomme kommentarer er de kjapt glemt når han senere sender over et par tjuetalls kilo med roser.

do9

Tom har på sin side møtt den snasne og politisk engasjerte lærerinna Sarah Bunting, som utfordrer adels-sosialismen hans og erter han på kjærlig vis.

Vi skal nok ikke se bort fra at romantikken blomstrer både for Isobel og Tom i årets julespesial, nei!

Ukas frieri 1

En det helt sikkert vil blomstre for, er i alle fall Mary. Tross sine svakheter var episoden en eneste stor oppbygning mot det som må sies å være sesongens to hovedhistorier, nemlig: Hvem kan få Mary til å forelske seg igjen, og vil Bates og Anna komme seg helskinnet gjennom det hun har blitt utsatt for, uten å ty til blodhevn og andre dumheter.

Vel, i sagaen om Mary er det i alle fall fortsatt relativt åpent etter ukas episode, siden Lord Gillingham, som allerede har vært på frierglattisen en gang tidligere denne sesongen, ikke får den helt ventede reaksjonen fra Mary på at han har brutt forlovelsen sin på grunn av sin kjærlighet til henne.

Men, han gjør henne en stor tjeneste når han fjerner Green, og man skal aldri si aldri: Kanskje det er nok til å omvende henne?

do10

Ukas frieri 2

I kampen om Marys gunst holder jeg likevel en knapp på Charles Blake, som også dukker opp på Coras sommerbasar. Han skylder på et møte, men viser seg å ha kommet ens ærend for å fortelle Mary at han liker henne. Og jeg liker han!

Og tross alt: Mary har i denne sesongen tatt på seg det som opprinnelig var Matthews del av ansvaret for Downtons eiendom og økonomi, men innser vel kanskje at hun ikke har helt oversikten over godsdrift. Så hvorfor ikke gifte seg med en som har det – og som attpåtil har håndlag med griser?

Fornuft og følelser, der altså. Jane Austen ville vært stolt av deg, Julian.

do11

Ukas «nå gjør du som jeg sier ellers…»

Et mysterium som ennå avventer en løsning er hva det er Thomas vet om Baxters fortid som han bruker som pressmiddel. Vel, det tipper jeg vi får vite i romjula, siden vi i ukas episode så Baxter gi Thomas en kald skulder.

Når man har Muskel-Molesley på laget er det ingenting å være redd for, si!

do12

Episoden oppsummert med 140 tegn og en hashtag

Snipp, snapp, snute – hvem av frierne er ute? #TeamCharlesBlake