Downton Abbey s04e04: Tom har fylleangst, Mary får et romantisk tilbud og Rose flagrer med flapperkjolen

Det er dagen derpå på Downton Abbey.

Gårsdagens festlige begivenheter har innhentet både gjester og vertskap, og det er ikke bare Anna som står opp og helst skulle ønske at festen aldri hadde skjedd og at Lord Gillingham med kompani aldri hadde dukket opp.

Også Tom Branson våkner med skjelvende hender, svettedråper på panna og kraftig hodepine denne søndagen.

I fortvilelsen over å føle seg som en fisk på land – eller eventuelt en irsk, revolusjonær kommunist i en engelsk, adelig familie – druknet han kvelden før sorgene i et whiskeyglass for mye – og i Edna Braithwaites beinete favn.

Det er sånt som kan få enhver til å føle seg skamfull, og jammen har han ikke pakket kofferten og er klar til å pile avgårde med halen mellom beina, den slasken.

Før han får kommet så langt er imidlertid Edna på døra, med klar beskjed om at dersom hun er gravid så forventer hun giftermål og innlemmelse i Grantham-familien.

At beskjedenhet er en dyd, var visst ikke noe som stod høyt på agendaen i barneoppdragelsen til Braithwaitene.

Og manusforfatter/Downton-skaper Julian Fellowes, som forrige uke fikk ros for å innlemme litt sosialrealistisk tjenestepikedrama i søndagskosen, har denne uka kasta realismen fullstendig på båten og tenkt at det er helt naturlig for en nyansatt tjenestepike å a) be herskapet på whiskey med noko attåt og b) true seg til giftermål etterpå.

Tom tripper altså rundt på tå i store deler av episoden, redd for Edna og redd for å bli avslørt som den lettlurte tullingen han viser seg å være.

Det er imidlertid ikke bare han og Edna som sniker seg rundt natterstid. Også Edith må finne veien hjem til egen seng på morgenkvisten denne episoden, etter å ha tilbrakt en siste natt med Mr Gregson før han flytter til München.

Det er imidlertid ikke episodens største skandale – den er det jazzivrige kusine Rose som står for. Hun svinger seg nemlig i en lettbeint two-step med den svarte sangeren Jack Ross, noe som er temmelig uhørt etter 1920-tallets rasistiske standard.

Slektningene, anført av kommunist-Tom, får henne kjapt ut av lokalet og utenfor svirrende rykters og vantro øynes rekkevidde. At Tom er like sjokkert over denne «oppførselen» som alle andre, viser kanskje at han ikke er like mye en fisk på land som han påstod forrige uke.

Jeg vil heller påstå at han minner om en rådvill liten krabbe, virrende rundt uten mål og mening.

Som om ikke Rose skaper nok drama for oss alle, slenger likeså godt Fellowes på et lite frieri også. Lord Gillingham er nemlig head over heels over Mary, og synes hun burde komme over han derre døde ektemannen sin og gifte seg på nytt.

En smigret og overrasket Mary svarer med sitt sedvanlige ansiktsuttrykk:

Kort sagt: Ukas episode er mer begivenhetsrik enn alle de foregående episodene i sesongen til sammen, og det syder og yrer av små og store kjærlighetshistorier både oppe og nede.

Ikke alle er like interessante, men etter forrige ukes dystre dramatikk må det innrømmes at det er deilig med litt uskyldig flørting, nattlig sniking og slu planlegging.

Oppturer og nedturer, nyvinninger og nye karakterer, gullkorn og blinkskudd er alle oppsummert i punktene under!

Ukas Maggie-moment

Noe av det jeg liker aller best med «Downton Abbey», er Lady Violet og Mrs Crawleys sarkastiske og tidvis ganske krasse kjekling.

Violet viser seg imidlertid stadig fra nye sider denne sesongen, og i en koselig scene uttrykker hun oppriktig omsorg og omtanke for Mrs Crawley som synes det er vanskelig å se Mary komme tilbake til livet, mens hun selv ikke klarer å gi helt slipp på sorgen.

Ukas nyvinning

Mr Gregson er og blir en mystisk type, og jeg tror og håper han byr på noen overraskelser utover i sesongen. Etter å ha innynda seg hos pappa Grantham under helges festligheter, er han nå klar for å innta kontinentet. Det er tilsynelatende noe han gjør for å kunne skille seg fra sin mentalt syke kone, for så å giftes med Edith.

Edith synes imidlertid at der her er så innmari romantisk, at hun velger å se mellom fingrene på datidens seksualmoral. Før de går til sengs ber Mr Gregson henne om å skrive under på papirer som gir henne styringen over noen av «affærene» hans (ikke de seksuelle altså, men de økonomiske).

Og om ikke sex før ekteskapet er noe nytt på 20-tallet (det kan det neppe sies å være), så må vel det at en mann gir elskerinna si tilgang til forretningsimperiet kunne regnes som en nyvinning det er verdt å nevne?

Kanskje seiler til og med Edith opp som suksessrik mediemogul i fremtidige sesonger?

Kjærlighetsintrige i tjenerkvarteret

Det er ikke bare Edith, Rose og Mary som lefler med kjærleiken i denne Downton-episoden.

I kjelleren fortsetter Verdens Kjedeligste Firkantdrama å utspille seg, og jeg veit ikke om jeg skal le eller gråte over ukas utvikling:

Jimmy og Ivy har for alvor funnet tonen, og sniker seg vekk fra arbeidet og inn på et lagerrom for å leke kyss, klapp og klem. Imens, på kjøkkenet, er Daisy snurt fordi Ivy får skryt for maten, og fordi Alfred sier han vil dra til London for å gå på kokkeskole på legendariske Ritz Hotel.

Hun bestemmer seg derfor for å spille dem alle et puss, og når Alfred spør etter Ivy sender Daisy ham rett inn i kysseredet. Alfred, den lille kjærlighetssyke valpen, klynker seg ut derfra, og Daisy sitter igjen med ekstremt dårlig samvittighet og en god porsjon skamfullhet over at hun kunne være så slem.

Og jeg, jeg sitter igjen med absolutt ingenting.

Ukas samtidskommentar

Julian Fellowes langer denne gang ut mot unge uten andre ambisjoner enn å feste, danse og drikke champagne.

Mot oss, med andre ord.

Jimmy er nemlig en livsglad liten type, ikke helt ulik deg og meg, og han syns ikke jobben som first footman nødvendigvis er selve meningen med livet. I stedet kan heller tenke seg en tur på teateret i ny og ne, gjerne i selskap med a’ Ivy.

Motsetningen er den hardtarbeidende og gudsjammerlig kjedelige Alfred, som har drømmer og ambisjoner, og som lar enhver mulighet til å ha det litt gøy unnslippe.

Og jammen ser det ikke ut som om Fellowes mener dagens unge burde være litt mer som Alfred, og litt mindre som Jimmy – i alle fall hvis vi skal dømme etter hvem som er best likt blant de andre tjenerne og av herskapet (og kanskje også av drømmedame Ivy?).

Moralsk søndagsunderholdning på sitt beste, med andre ord.

Ukas høydepunkt

I en episode der Anna og Mr Bates bare går rundt og er deppa og firkantbanen bare er irriterende, er det godt å ha Carson og Mrs Hughes som to stødige feel good-klipper som man alltid kan stole på at leverer en søndagskveld.

Jeg liker tilløpene til forsiktig flørting mellom de to, og synes Mrs Hughes (Phyllis Logan) leverer ukas beste replikk når de snakker om Carsons gamle flamme Alice, og om at han har vært forelsket en gang i tiden han óg:

«It’s good for you to be reminded you once had a heart. And it will reassure the staff to know you belong to the human race”.

Ukas herskap-tjener-øyeblikk

Mrs Hughes seiler virkelig opp som en favorittkarakter denne sesongen, og jeg liker den beinharde tonen hun tar når hun rydder opp i Toms rotete whiskey-affærer.

Han klager nemlig sin nød til den stoiske husholdersken om hvordan Edna muligens er gravid og om at han er særdeles lite lysten på å måtte gifte seg med den slu heksa (mine ord, ikke Toms!).

Mrs Hughes svarer ved å legge en smart plan som avslører at Edna ikke er gravid, men at hun hadde tenkt å bli det så fort Tom gikk med på å bli ektemannen hennes.

Å, den tilfredsstillelsen Mrs Hughes legger for dagen i det hun gir Edna fyken!

Det er ingen tvil om hvem det er som styrer denne sjappa.

Ukas visdomsord fra den eldre garde

Lord Granthams rødhårede søster Rosamund, som vi tidligere har sett at nesten gikk i fella til en golddigger som bare ville gifte seg med henne på grunn av formuen sin, bruker sin hardt opparbeidede livsvisdom til å gi Edith en lærepenge og et visdomsord om dette med å sove i menns senger før de er gift.

Jeg tror at scenen først og fremst er et illevarslende tegn om at Edith og Mr Gregsons giftermål ikke kommer til å gå så lett unna som de to har sett for seg, og at Edith kan ha gjort en ganske så fatal tabbe da hun valgte å forlenge besøket til å også inkludere overnatting.

Kanskje er det hun som blir gravid?

Ukas nye karakterer

Vi møter for første gang Jack Ross, den svarte jazzsangeren som redder Rose fra en full dansepartner, og som ved å fange Roses oppmerksomhet altså forårsaker en aldri så liten skandale i overklasse-London anno 1922.

Dette er ganske sikkert ikke det siste vi ser til denne sjarmerende fyren, og det store spørsmålet vi alle lurer på, er så klart: Hva vil Lady Violet si når hun møter ham?!

Hadet på badet

Farvel, Edna, det var godt å se deg ta kofferten og dra i nattens mulm og mørke!

Dog ikke uten en finfin liten scene der slemme-Thomas måler krefter med slue-Edna i trappeoppgangen, og vi får stadfestet at begge har en ganske så giftig tunge.

Thomas sin er riktignok hakket skarpere enn Ednas?

Episoden oppsummert med <140 tegn og en hashtag

Downton Abbey – ikke akkurat #TheBronx (men heller ikke så langt unna, eller hva @MARIANNEAULIE?)