Vi satt oppe hele natta og livedekket Oscar-natta. Men om du ikke orker å lese gjennom alt vi fant på av sprell i live-feeden, har Hasse tatt for seg nattas viktigste lærdommer her:

 

1. Seth MacFarlane har verdens beste diksjon

Du kan si mye rart om skaperen av Family Guy. Noen mener han er en umorsom klovn som gjemmer seg bak artige stemmer og et særdeles skarpt manuscrew, men på ett område kan du ikke kritisere mannen: diksjonen. Det er til å bli lamslått av, hvor flink denne duden er til å artikulere konsonanter, plassere trykk i setninger og generelt aldri snuble uansett hvor krunglete en vits skulle være.

For det er ikke lett å skulle levere på den scenen der. Det følte jeg var litt ekstra tydelig i går. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det virket som om usedvanlig mange av disse verdensstjernene ikke var komfortable når de fikk lyskasterne på seg og måtte prestere på direktesendt fjernsyn. Richard Gere snøvlet, Halle Berry hadde vanskeligheter med å uttale setningen «it makes my heart beat faster» (sa i stedet «it makes my bart feet master») og til og med Oscar-keiserinne Meryl Streep hadde vanskelig for å lese det som stod på teleprompteren uten å uttale grunnleggende engelske ord som en fireåring.

Seth, derimot? Sannsynligvis tidenes best leverte livemanus. Mannen kan virkelig snakke.

 

2. Shirley Bassey er 94 år, men kan fortsatt levere som en 20-åring

Hehehehe, neida, hun er ikke mer enn 76, men herre min hatt, dette var imponerende. Da hun gled inn på scenen var det første jeg tenkte «uææææææ jeg trodde hun var død, hvorfor står hun der?», men så begynte hun å synge «Goldfinger», og fuckin’ ay, hun har det fortsatt. Kraftfull, lidenskapelig, traff stort sett tonen, hun leverte kveldens beste sangprestasjon. Og nå har jeg ikke gitt henne ekstrapoeng pga. alder, hun var faktisk flinkere til å synge enn både Nora Jones og Adele. Og hun så bedre ut enn dem også.

Ok, greit, det siste der er ren løgn, hun er 76 år, hun ser ikke bedre ut enn en 20-åring. Bare tenkte det var en hyggelig måte å avslutte punktet på. Får meg til å virke så raus, liksom.

 

3. Life of Pi vant en pris den ikke skulle vunnet

Ang Lees tigeropus var nominert til en rekke priser i kveld, og den tok med seg en god del. Ikke noe galt i det. Det er en visuelt praktfull film som på mange måter stod for noe helt unikt i år. Samtidig, FUCK off, akademiet, dere gir ikke beste regissør-prisen til Ang Lee for denne. I en kategori som hadde glemt (?!) å nominere Ben Affleck, stakk taiwaneseren av med statuetten, og man kunne formelig høre salen hviske «gaaaaaaaay» i kor.

Men det verste var ikke at denne lille pjokken skulle få oppleve lykke på bekostning av folk som fortjente det mer, det verste var at dette viser hvor tilfeldig juryens stemmegivning faktisk er. Det er viden kjent at avstemmingen til tider er nokså random, og at det i mange tilfeller kan stå og falle på tilfeldigheter som hvorvidt en i juryen husket å fylle på tilstrekkelig med P-tid på parkometeret. Døvt, ass.

 

4. Queen Latifah eksisterer

Denne stolte afroamerikanske skuespillerinnen, kanskje mest kjent fra rollen som «snerten, stolt og kraftig afroamerikansk kvinne som tør å si fra når noe er galt» i diverse intetsigende filmer, fikk være med å dele ut pris i det som må være den mest tilfeldige sammensopa gjengen med Hollywood-stjerner jeg har sett. Richard Gere, Renée Zellweger, Queen Latifah og Catherine Zeta-Jones, åååååå vent nå ser jeg det, de var alle med i «Chicago» fra 2002. Er det egentlig noen som husker noe annet fra denne filmen utenom at den ikke skulle vunnet Oscar?

 

5. Daniel Day-Lewis har kveldens beste komiske timing

Man skulle ikke tro at Daniel Day-Lewis var en morsom fyr. Mannen som tar rollene sine mer seriøst enn noe nålevende menneske, har en viss auro av mystikk rundt seg. Sjelden i media. Aldri skandaleomsust. Han gjør dette for spillekunsten og spillekunsten alene. Derfor er det alltid en uventa glede å se mannen motta pris (noe han stort sett gjør hver gang han spiller i noe), og levere kveldens morsomste takketale.

«At which I replied: that is what she said. Get it?»

Jeg skal ikke gjengi alt, men han leverte en vits om at han egentlig skulle spilt Margaret Thatcher i stedet for Lincoln, men at han og Meryl Streep bytta filmer i siste liten, og den satt som en kule (hehe).

 

6. Anne Hathaway er ydmyk

Åååååå, se hun er ydmyk når hun tar imot Oscaren! Ntåååååå, hun føler ikke hun fortjener å stå der! Ntååååååååååååååååååååå, hun er verdens beste menneske siden hun vet ikke hvor flink hun er ntåååååååå!!!!! Innerst inne er hun akkurat som meg, hun er ydmyk hun åååå fining! Og så så ydmyk! :):)

 

7. Michael Haneke likner på Sarumann etter han har fått seg hårklipp på Toni&Guy

Herregud, se da. Jeg synes det er dritskummelt. (Funfact: Haneke skulle på et tidlig stadium regissere «Ringenes Herre», men måtte takke nei da han fant ut at det ville vært veldig merkelig om han takket ja. Jeg kan ikke love at noe av dette stemmer.)

 

8. Svenskene er nok en gang bedre enn oss i alt unntatt skigåing

«Kon-Tiki» nådde ikke opp i kveld, og synd er det. Det hadde vært sabla gøy å ha noe å skryte av til våre svenske venner, som tross alt har over 320 Oscar-statuetter gjennom Ingmar Bergman alene. Ikke nok med at vi ikke skulle vinne, svenskene vant tre i kveld, for beste kortfilm, beste lydmiks og en tredje kategori ingen andre enn en håndfull mennesker i verden bryr seg om. Litt som skisporten, med andre ord. Faen, ass. Møkkaverden.

 

9. Kristen Stewart er filmbransjens svar på Amy Winehouse

Alle hjerter gledet seg da vi så Daniel Radcliffe og Kristen Stewart komme ut på scenen, begge representanter for to fantastiske filmserier (hvis du ser bort fra «Twilight»-filmserien) elsket av barn og tenåringer verden over. Radcliffe så frisk og rask ut, greit nok, et lite snev av «hehe, jeg fikk ikke så mange roller etter Harry Potter, men Mark Hamill og Elijah Wood har jo forberedt meg på dette», men han er ikke på kjøret. Han har til smør på skiva.

Men hva med Kristen Stewart?

Kristen Stewart så ut som en ukrainsk prostituert som nettopp hadde blitt sluppet ut av et luksuriøst, men voldelig fangenskap etter fem år, og det første ordentlige måltidet hun får karet i seg er en hasjbrownie der sjokoladeingrediensen er byttet ut med skittent blod. Også haltet hun.

Jeg spår at i «In memoriam»-montasjen der man viser hvem som har gått bort hvert år, vil man i powerpointen neste år få se Kristen Stewart. Og karrieren til Daniel Radcliffe.