Den siste viking, episode seks: «Jeg håper de bare står der og syter og griner fordi de skal slåss mot hverandre»
Halla, dere! Jeg må si sorry for at det ikke ble noen recap på mandag, jeg har vært sjuk og om jeg hadde skrevet noe ville det blitt like kjedelig som May Britt er ond.
Men jeg skal kjapt oppsummere hva som skjedde forrige gang før jeg setter i gang med dagens episode, hehe.
Vi fant ut at Mari kjenner Håkon og Anne fra før av, og dermed vet at de har en romantisk greie.
Hun fortalte om dette til Rebekka, men har ikke planer om å si noe til de andre med mindre Håkon/Anne backstabber henne i rumpa.
Håkon var på hemmelig møte med Mats der han rådet ravnene til å ikke stole på Mari når hun kom tilbake.
Med andre ord driver disse tre med et ganske fett underliggende spill som kan bli ordentlig interessant.
Ok, til dagens episode:
Vi er hos de legendariske drakene.
Trellen Mari (en forkortelse for Marie) våkner opp ved siden av Rebekka, kvinnen som veksler oftere mellom gebrokken norsk og gebrokken engelsk enn NAVere veksler 1000-lapper til 100-lapper i butikken etter de har fått sin månedlige utbetaling (for å gi folk inntrykk av at de eier store penger).
Mari lurer på hvordan hun skal benytte seg av det faktum at hun vet om Håkon og Annes romantiske forhold.
Mari har fortalt om situasjonen til Rebekka (dårlig trekk, Mari) og Rebekka liker dårlig at Anne nå utnytter seg av Andreas sin pulserende stokk (her brukt som en metafor for penis).
Hun har bedt Andreas passe seg for Anne og Håkon. Det spilles skummel musikk under, og vi aner at dette kan gå riktig så galt om Rebekka plaprer.
Per sminkes av May Britt i forkant av slaget. Hun kan fortelle at «vi må gjerne tape».
Fordi jeg misliker denne kvinnen så intenst, vil jeg herfra og ut kun ta bilder av henne der hun blunker, såfremt det lar seg gjøre. For det fortjener du.
«Vi samles…også bare går vi… videre til slaget».
Erika samler troppene sine med autoriteten til en åtteåring som har knaska på valiumen til tante Reidun (som lenge har slitt med nerver etter en bilulykke der hennes mann mistet det ene beinet).
En NOKSÅ selvtilfreds Trond Espen Seim hilser de oppmøtte på slagmarken.
Kanskje han har fått tilbud om å spille i en spennende ny Varg Veum-film ved navn «Den kjedelige filmen».
Trond ønsker dem velkommen. «Tekk…», svarer høvding Erika så det ljomer mellom fjellene.
Mari blir sendt tilbake til sitt eget lag, et lag som ikke vil ha henne.
Konkurransen går ut på at hvert lags hird skal skyte to piler hver mot fire varder.
Når alle disse har tatt fyr, vil flagget til motstanderlaget ta fyr som bare faen. Det laget som får satt fyr på fiendens først, vinner.
Ravnene spør nyankomne Mari hvor flinke drakene er til å skyte.
Hun begynner å forklare før Mats avbryter og sier «det er egentlig irrelevant hvor flinke de er, vi skal slå dem uansett, det trenger vi ikke høre noe om».
Du er sånn passe oppegående, Mats, men du lever fortsatt opp til ditt kallenavn Doktor Douchelittle.
Konkurransen begynner og i begynnelsen treffer ingen noen ting. Så kommer Håkon, king of men, og fyrer av en pil rett i varden og da tar drakene helt av.
De resterende bueskytterne deres nailer resten av vardene lett og de vinner før ravnene har så mye som fått fyr på en eneste varde.
Ravnen Mats prøver å bortforklare hvorfor han ikke er best i ALT med at det var en filtbit på tuppen av pilen som fikk den til å oppføre seg rart.
Å ja, du tenker på filtbiten som alle de andre også måtte forholde seg til?
Håkon beskriver det å vinne som at himmel og helvete blander seg i en omelett. Her viser han hvordan en pil oppfører seg når den treffer blink.
Jeg ville tatt dette til scenen hvis jeg var ham. «Håkon viser hvordan gjenstander oppfører seg i bevegelse» kunne lett fylt klubbscenen på Latter.
Drakene vinner altså suverent og Nejra reagerer på tapet med stor skuffelse og bitterhet. Ikke fordi de tapte, men fordi det andre laget viste lykke da de vant.
Erika blir sendt til drakene som trell. De burde være forsiktig med å kombinere Khaleesi med drager 😛
Hos ravnene møter vi May Britt og Nejra, eller «søstrene Drit», som de også kalles.
May Britt er rasende fordi Thorbjørn klager over at han har vasket opp flere dager på rad.
May Britt, jeg vet ikke om du leser dette, men jeg lurer oppriktig på hvordan det er å gå rundt med så uendelig mye sinne, irritasjon og generell bedritenhet. Blir du ikke trøtt?
Er det ikke tungt å våkne og vite at i dag skal du gjøre livet til alle du møter mye, mye verre?
Er det ikke slitsomt at ethvert smil på din munn kommer av at andre har opplevd noe dritt?
Bahh, når jeg ser deg, føler jeg meg som mannen som inspirerte dette WordArt-bildet:
Thorbjørn har laget en presang til Mari. Nei, det er ikke en oversikt over hvor mye han runket til henne før hun dro til drakene kontra etter, det er en lilla pute.
Klassisk vikinggave, ass.
Rebekka har fått prolaps. Siden de ikke spesifiserer hva slags prolaps, går jeg bare ut fra at det er rektal prolaps fordi det er en hysterisk morsom tilstand.
Helena sier hun vil stemme på May Britt og Nejra.
Det er det mest rasjonelle som er sagt siden keiser Hirohito av Japan i september 1945 erklærte «skulle vi fortsette denne kampen, ville det ikke bare lede til ødeleggelsen og utviskingen av den japanske nasjon, men også til utviskingen av all menneskelig sivilisasjon».
Andre verdenskrig hadde rast i over 12 år i den delen av verden (hovedsakelig mellom Japan og Kina), og mange tvilte på at Japan noensinne ville gå med på en uforbeholden overgivelse.
Heldigvis viste Hirohito nok vett til å spare verden for enda flere tapte liv…
«Jeg håper de bare står der og syter og griner fordi de skal slåss mot hverandre».
Sosiopaten Nejra gleder seg til at Mari og Thorbjørn skal kjempe mot hverandre i Holmgang. Grunnen? Fordi de er glad i hverandre, og Nejra bruker andres sorg som brensel i sitt korstog mot menneskers lykke.
Også får hun og May Britt vilja si.
Å fyyy faen som jeg har lyst til å gjøre som i musikkvideoen til «Take On Me», bare hoppe gjennom tv-en og denge dem med en skiftenøkkel i nydelig tegnet sort/hvitt.
Konkurransen er fuckings driiitavansert (og ganske bra lagt opp), men jeg har ikke konsentrasjon til å forklare alt.
Men de skal i alle fall svare på noen quizspørsmål, fiske opp griseører fra en tønne, drikke no geitemelk, bygge en varde, knyte opp noen knuter og jeg tror det var alt.
Konkurransen går sin gang. «Jeg endte opp med noen griseører i munnen», forteller Thorbjørn. «Det var ikke akkurat deilig, da». Nei, du vil vel heller ha øret til Mari i munnen, du.
Og med «øret» mener jeg ***** (sensurert, red. anm).
Thorbjørn vinner og er trist fordi Mari må dra. «Jeg har fått en god venn», sier han.
Han prøver å ikke fremstå for lei seg, men i et brøkdels sekund sprekker maska og man ser genuin, bunnløs sorg i øynene hans:
Rebekka sier hun må trekke seg på grunn av sin rektale prolaps, men Mari må fortsatt gå.
Betyr dette at en ny deltaker kommer inn? KAN TISSEN TIL NILS KOMME TILBAKE?!!!! KAN DEN PLEASE?!!!!!!
Trond Espen sier til Rebekka «ditt ønske innvilges», som om det var opp til ham. «I will give it to the», sier hun, og har dermed sagt sin siste ufullstendige engelske setning på norsk tv.
Bra episode. Var redd for at serien ville gå nedover etter Nils dro, men disse folka klarer helt fint å la alt gå til helvete uten ham.
Ravnene er så sykt langt nede at jeg ikke helt skjønner hvordan dette kan gå i lengden.
Håper TVNorge ikke lot barberblader ligge rundt og slenge, for det ser ut til å bli mørkt som faen.
