Noe av det beste jeg vet om, er disse sjeldne øyeblikkene hvor noen som er plassert i en konstruert, kunstig situasjon, plutselig får nok, og oppfører seg som levende mennesker, bryter muren om du vil.
Det er derfor jeg elsket det da Frithjof Jacobsen gikk lei under «Debatten» i fjor, eller da Jester fiket til motstanderen i en rapbattle nylig.
Nå skal det innrømmes at jeg i utgangspunktet var sympatisk innstilt også av andre årsaker i disse to tilfellene – jeg sympatiserte med Jacobsen i selve saken som ble diskutert, og jeg kjenner Jester (litt) privat som en særdeles sympatisk fyr.
Men slike faktorer behøver faktisk ikke være tilstede, noe klippet over med den såkalte komikeren Russell Brand beviser. Jeg hæler ikke fyren, og det er mer enn et snev av singling av stein som treffer glasshus i hans selvrettferdige oppgjør med overfladisk medievirkelighet.
Likevel er det deilig å se på når fyren bryter muren under et morgenprogram i USA tidligere denne uken, og isolert sett har han jo dessuten rett i det han sier (selv om mye av det nok kan vendes tilbake mot ham selv).
Intervjuet ble forøvrig gjort i forbindelse med Brands nye turnè «The Messiah Complex». Sjekk eventinfoen til Folketeateret i Oslo, hvor han kommer i desember, om du lurer på hvorfor jeg ikke hæler fyren:
Ville Gandhi vært opptatt av Apple? Ville Che Guevara bifalle Madonna? Ville Jesus vært aktiv i kristendommen (wow, dette er overveldende!!!). Burde vi i det hele tatt bry oss om hva de mener, tatt i betraktning av Gandhi hadde senga full av nakne jenter, Malcolm X solgte narkotika og Che Guevara luktet rart?
Nei, når det kommer til Jesus-monologer, får en takke seg til Klaus Kinskis «Jesus Christus Erlöser» – nylig avslørt for all fremtid som et helt forferdelig menneske, men tross alt like fullt en stor skuespiller, ikke minst i format som dette:
