Utrolig men sant: i går havnet faktisk norsk battlerap på forsiden av VG(.no, men allikevel).

Enda mer utrolig: det skjedde fordi Gatas Parlament-medlem og generelt kjempesnill gutt Jester tydde til fysisk motsvar, han ga rett og slett motstander Pats ONE det vi på godt norsk kaller en «bitchslap».

Fordi Pats antydet at Jesters hustru ikke levde opp til kvinnemagasinenes falske skjønnhetsidealer, og at sønnen hans kanskje ikke helt var som alle andre, men at vi alle hadde noe å lære av hans livsglede.

Vi kunne fortsatt å spøke bort det hele, for eksempel ved å si at hele episoden ga de som ville stemple Jesters nåværende rapgruppe som voldsromantiserende venstreekstremister farlig rett. Men for å være litt alvorlig: strengt tatt kan jo ikke denne episoden forsvares.

Så hvorfor får jeg så lyst til det? Litt fordi jeg som rapentusiast intenst misliker hva såkalt rapbattling har blitt til i 2013. Litt fordi jeg har sympati for hva det nå enn var som skjedde i hodet til Jester når det kokte over.

Men mest av alt: fordi det er så deilig å se når ekte følelser, rett og slett noe VIRKELIG, trenger seg på i en konstruert situasjon. Og det er vanskelig å tenke seg en mer konstruert situasjon enn en norsk rapbattle i 2013.

Nok alvor, MERE LULZ. Her er noen andre, mer eller mindre legendariske klipp av rapbattles som går over styr:

AU! (Ja, det finnes en kortere versjon av denne på nett som går rett på action, men om du ser hele, er det faktisk litt lettere å skjønne hvor aggresjonen kommer fra …)

EN av grunnene til at jeg synes battlerap suger i 2013 er at det minner mer om stand up enn om rapping. Tror faktisk jeg liker det litt BEDRE når det minner om wrestling.

I mellomtiden, i Canada.

Denne, med internettcelebritet Andy Milonakis og kompis Dirt Nasty, er såklart og åpenbart fake. Men en såpass morsom parodi at den må med.

Til sist. Vår venn Gucci Mane gjør for tiden stor suksess sammen med assorterte Disneyjenter på norske kinoer. Han hadde mindre suksess med hun jenta her. Dette er strengt tatt mildt sagt ufint, og ikke en battle heller. Men …må med.