Som de som har lest rulletekstene til f eks «Magnolia», «Punch-Drunk Love» og «The Master» ekstra nøye vet: Produksjonsselskapet til regissør Paul Thomas Anderson heter The Ghoulardi Film Company.
Oppkalt etter en figur og et lokalfenomen som ble oppfunnet av hans far Ernie Anderson i 1963, på lokal-TV i Cleveland, Ohio.
Den lokale stasjonen valgte nemlig å bygge et slags proto-ironisk show rundt visningen av de alt da litt støvete skrekkfilmklassikerende de hadde visningsrett til, med en karismatisk vert som introduserte, men også kommenterte og i et visst monn hånte selve filmene.
Samme løsning ble valgt over hele USA, etter suksessen til Vampira på vestkysten:
Mens nordmenn i en viss alder nok husker den britiske varianten Deadly Ernest best,
Men Ernie Andersons Ghoulardi skilte seg imidlertid ut fra oppkriften de aller fleste fulgte, tett i fotsporene til Vampira: hans Ghoulardi var ikke en vampyr, varulv eller noe annet ironisk monster, men en slags sarkastisk femtitallshipster, med fippskjegg, egendefinert slang («Oxnard!») og en anarkistisk forakt for streiten.
Her et sjeldent klipp fra en fredagskveld på sekstitallet.
Og her er kjenningsmelodien.
Her i et klipp fra barneprogrammet han var vert for på lørdags ettermiddag. Legg merke til de ærlig talt imponerende kreative innsendte tegningene og «fanzinene» fra unge fans.
Ingen tvil om at dette satte igang fantasien hos lettpåvirkelige barnesinn. Og Ghoulardi har da også blitt trukket frem som en viktig inspirator for de relativt mange eksentriske rockebandene som skulle vokse ut av Ohio. The Cramps var selvsagt erklærte blodfans, men også Pere Ubu, The Electric Eels og Devo tilhørte Ohios Ghoulardi-generasjon.
En generasjon som nå har blitt middelaldrende, og blant annet lager dokumentarer om Ernie Anderson og Ghoulardi for lokal-TV. Denne er kanskje for spesielt interesserte, men verdt en titt om du er litt ekstra nysgjerrig.
Etter suksessen som Ghoulardi forsøkte Ernie Anderson seg som komiker på vestkysten. Det gikk ikke så kjempebra. Men i løpet av syttitallet ble han en av USAs aller mest brukte voice over-stemmer, ikke minst som den offfisielle stemmen til TV-kanalen ABC.
En relatert bonus i så måte: når sønnen Paul Thomas, fortsatt i tenårene, i 1988 lagde sin aller første film på nullbudsjett og på VHS, stilte Ernie opp med voiceover. Sjekk ut mockumentaren «The Dirk Diggler Story» – jada, deler av idematerialet til gjennombriuddsfilmen «Boogie Nights» kan gjenfinnes her.
Paul Thomas sto i det hele tatt svært nær faren, som døde av kreft i 1997. Noe som inspirerte, kremt, DELER av Jason Robards’ rollefigur i «Magnolia».
Mens farens noe tåkete bakgrunn fra hæren under andre verdenskrig var katalysatoren til å lage post-verdenskrigsfilmen «The Master» – i den anledning har PT uttalt at han aldri har sett et eneste bilde av faren fra hæren hvor han ikke hadde en ølflaske i hånda. Så skål for Ernie, og skål for Ghoulardi!
