Husker du RuPaul? Det er det bare såvidt at vi gjør i hvert fall. Så kanskje det er på sin plass med en kjapp liten oppsummering av karrieren hans. Eller hennes, om du vil, for som RuPaul har sagt det selv:

You can call me he. You can call me she. You can call me Regis and Kathie Lee; I don’t care! Just as long as you call me.

Uansett, karrieren som dragartist og danser, først i hjembyen Atlanta og etterhvert i New York, ga en kultstatus som igjen ga danseoppdrag for B52s og en prominent rolle i dokumentaren «Wigstock», men det store gjennombruddet kom med dancehiten «Supermodel» i 1993.

Siden dengang har han hatt talkshow, realityserier, julealbum og hva nå enn noveltyartister av dette kalibret pleier å få uten at vi har fulgt karrieren med argusøyne.

Frem til den andre episoden av den ferske webserien «RuPaul Drives». Som såvidt vi kan skjønne går ut på at diverse celebriteter får sitte på med RuPaul på vei til et eller annet dagligdags gjøremål. Litt som den serien til han der Brenner med andre ord, bare adskillig mindre pompøst og gay, og med mye mer sminke.

Uansett, i episode nummer to er det altså den gamle grinebiteren, hardcorelegende og selvhøytidelig spoken word-fjomp Henry Rollins som får sitte på med RuPaul.

Som setter Rollins fullstendig ut, med en åpenhjertig og konfronterende samtale om redselen for å slippe kjærlighet inn i livet. Det er, helt utrippelironisk, et av de vakreste øyeblikkene jeg har sett på YouTube i år.

U go gurl! Evt guy.