OK, Terry Zwigoffs helaftens dokumentar om undergunnstegneserielegenden Robert Crumb fra 1994 er en av de nittitallets beste dokumentarfilmer. Kanskje særlig på grunn av den nærgående, men allikevel overhodet ikke spekulative, skildringen av Crumbs (SVÆRT) mildt sagt eksentriske brødre (og mor).

Filmen ble også starten på en karriere som spillefilmregissør for Zwigoff, men etter de to gode filmene «Ghost World» og «Bad Santa», ser det ut som om den karrieren kollapset med fiaskoen «Art School Confidential» (i likhet med «Ghost World» et samarbeid med en annen undergrunnstegneserieskaper; Daniel Clowes).

Og grunnen til at vi prater så mye om Zwigoff når dagens videotips er en helt annen, tidligere Crumb-dokumentar, produsert av BBC i 1987?

Vel, det er vel for å være ærlige mot deg, kjære leser: denne dokumentaren havner i skyggen av Zwigoffs «Crumb». Men -det betyr overhodet ikke at den ikke er severdig. En knapp time med en sedvanlig …åpen Crumb, om sine favorittemner.

Inkludert amasonkvinner og deltablues, så klart.

BONUS:

Zwigoffs «Crumb» er ikke på nett (for da hadde vi selvsagt postet den), men her er et par klipp som illustrerer hvorfor den må ses, i sin helhet.

En liten innrømmelse apropos det neste/siste klippet for dagen: enda så mye jeg beundrer Crumb som kunstner, og så underholdende jeg finner ham som offentlig figur, som rollefiguren Robert Crumb, har jeg litt problemer med å svelge den reaksjonære antimoderniteten hans.

Og enda vanskeligere for å skjønne hvorfor det er akkurat DETTE trekket ved Crumb som i størst grad har forplantet seg til minst èn generasjon undergrunnsserietegnere, fra nevnte Daniel Clowes, til en viss grad (geniet) Chris Ware, ja selv vår egen Christopher Nielsen. [/rant]