Skulle vi vært litt rappkjefta og samtidig litt hobbysamfunnsanalytikere på panskandinavisk nivå (som vi jo i grunnen prøver oss på i blant), kunne vi jo sagt at dette belyser forskjellene på våre to naboer i henholdsvis øst og vest.
Mens svenskene benyttet konsertbesøket forrige uke til å rope opp om at de hvite middelklassefeministene forminsket Beyonces betydning som feministisk ikon, stilte pølsefolket i vest seg opp utenfor konsertyhallen for å skrike opp om at Beyonce var besatt av demoner, en reinkarnasjon av hinduguden Kali, ødeleggelsens Gud, og promoterte både seksuell løslsluppenhet og satanisme.
Enda mere (!) her.
Men det ville muuuuligens vært litt urettferdig å holde opp Kristina Djarling som en representant for den danske folkesjelen – fullt så langt ut på jordet har vel ikke den offentlige diskursen der havnet, ennå.
Det er kanskje mer presist å kalle henne en slags… dansk Hanne Nabintu Herland? Noe som i og for seg også sier litt om forskjellen mellom klimaet i våre respektive land.
Djarling har tidligere gjort seg bemerket med lignende stunts på sin YouTube-kanal – hun var også utenfor Lady Gagas konsert i fjor.
Djarling tilhører forøvrig den «smått» kontroversielle frikirken Faderhuset, som ble kjent også utenfor danske grenser når de kjøpte opp bygningen som huset det okkuperte Ungdomshuset på Nørrebro i København, og etter en lang, bitter og til slutt rent ut voldsom prosess fikk kastet ut «pøblene» som holdt til der.
Enda bedre (?): Djarling har i tillegg en karriere på si som høyst alternativ popsanger, en selvutnevnt motvekt til Beyonce og Gaga, om du vil.
Det mangler i hvert fall ikke på ambisjonsnivået, seriøst.
Mot slutten av april lanserte hun sitt nyeste album internasjonalt – med en konsert på en tennisbane i Djakarta!
Der skulle en ha vøri! (fra 4:47 blir det virkelig heftig!!)
