Henry Hill er død – leve Henry Hill!

For i kveld kan du atter en gang oppleve ham i Ray Liottas skikkelse, i filmen «Mafiabrødre»/«Goodfellas» (MAX 21:00), basert på Henry Hills memoirer.

Hill var – for de som ikke vet det og ikke gadd å klikke på linken over – mafiatyster, alkohol, narkoman, kvinnemishandler, gambler, morder og en eksepsjonellt talentløs kunstmaler.

Selv i Martin Scorseses film, som jo tross alt er basert på Hills egen versjon av hendelser, fremstår han i bunn og grunn som særdeles lite sympatisk. Allikevel klarer Scorsese på underlig vis å få oss til både identifisere oss og føle en slags empati for Hill, helt fra den mesterlige innledende voiceoveren. I grunnen et kunststykke i seg selv.

«Goodfellas» (fra 1990) er, om du spør meg, kanskje den siste VIRKELIG gode filmen til mesteren Scorsese. Og den er så proppfull av små detaljer og referanser at man kan få noe nytt ut av den selv ved, tja, sjuende gjensyn.

Ta denne minneverdige nattklubbscenen, hvor vi bli ført inn sammen med Hill og hans entourage via kjøkkeninngangen og gjennom hele den stilsikkert gjennoppbygde sekstitallsnattklubben Copacabana, til vi ender opp med et bord rett foran scenen, tidsnok til punchlinen til en komiker av den virkelig gamle skolen.

Visste du at mannen på scenen heter Henny Youngman i virkeligheten også? Eller het, han døde i 1998. Men britisk-jødiskfødte Youngman er en legendarisk stand up-komiker. Han slo gjennom via hardt arbeid (rundt 200 forestillinger i året), ofte i det såkalte «Borschtbeltet» (samlebetegnelse for en rekke feriesteder i staten New York, dominert av jødiske besøkende og ditto underholdere) på 40- og 50-tallet, og regnes som opphavsmannen til den berømte punchlinen «Take my wife … please!», senere ytterligere popularisert av Rodney Dangerfield.

La gå at den punchlinen i seg selv ikke er spesielt morsom. Men det faktum at Youngmans selvbiografi heter «Take my life» … DET er faktisk veldig morsomt. Vi kan forresten sånn tradisjonen tro ikke unnlate å nevne at «Goodfellas» også inneholder en av de aller beste brukene av en Harry Nilsson-låt i en Hollywoodfilm.

I den forbindelse sniker vi oss til et bonustips. «The Fisher King» (NRK2 23:20) inneholder nemlig en av Nilssons aller siste innspillinger før han døde i 1994, en tolkning av standarden «How About You?». Tipper at det kom til via Nilsson og regissør Terry Gilliams felles venner i de tre gjenlevende (på det tidspunket) medlemmene av The Beatles. Filmen er helt severdig sånn generelt, på tross at den også har Robin Williams på sitt aller mest masete i den ene hovedrollen.

SE OGSÅ:
Ramsay’s Kitchen Nightmares US (TV3 18:00)
Hellstrøm rydder opp (TV3 19:00)
Mad Men (VOX 22:05)