Å se Isiah Whitlock Jr. gjøre en tidlig versjon av sin patenterte, utdratte «shiiiiiiiiiit» som var med på å gjøre hans rollefigur Clay Davis så minneverdig i «The Wire» er bare én av svært mange gode grunner til å se «25th Hour» (TV 2 Filmkanalen 00:40). Og langt fra den beste.
Akkurat nå, mens man igjen forsøker å dra igang en slags metadebatt om «Oslo, 31. august» (HVA VILLE P BOURDIEU SAGT, DERE?), fortjener den kanskje også et gjensyn som en klar forløper til og uttalt inspirasjonskilde for Joachim Triers prisbelønte film – begge handler om en mann på randen av undergangen og byen hans, og har en ramme på 24 timer.
Lanseringsdatoen (altså identisk med filmens tittel) på Triers film og Oslotematikken førte uungåelig til en del 22. juli-assosiasjoner både hos publikum og kritikere. «25th Hour» er på lignende vis et slags bittert kjærlighetsbrev til byen New York (i likhet med ganske mange av regissør Spike Lees filmer). Innspilt vinteren 2001/2002. Noe som førte til et dilemma for Lee: hvordan forholdt han seg til terrortragedien 11. september?
Lees høyst filmatiske løsning på akkurat dette er så effektiv, på grensen til det lamslående, at vi ikke skal avsløre det for de som ikke har sett filmen før. Har du sett filmen behøver det vel heller ikke gjenfortelles. Da har det brent seg temmelig godt fast, tipper jeg.
Forøvrig gjør Edward Norton, Anna Paquin, Barry Pepper og Philip Seymor Hoffman alle noen av sine livs beste prestasjoner i denne filmen. Filmen er delfinansiert og – produsert av Tobey Maguire, som kjøpte rettighetene til romanen filmen er bygd på (av David Benioff, som også skrev manus) med den hensikt å selv spille hovedrollen.
Han valgte å gjøre «Spiderman 2» istedet. Ha ha. Det kan vi alle være glade for. Selv Tobey Maguire burde faktisk være glad for det, tror jeg.
SE OGSÅ
Hellstrøms mesterkokk (TV3 20:30)
True Blood (NRK3 22:25)
Uka med Jon Stewart (VOX 22:50)
South Park (TV2 Zebra 03.45)
