I dag har Christopher Nielsens kortfilm «Rulletrappen» premiere – både med visning på Rockefeller i kveld, men også på filmens nettside – der den kan ses allerede nå.

«Rulletrappen», produsert av Qvisten animasjon, er basert på Nielsens tisiders tegneseriehistorie fra 1999 ved samme navn (trykk på hodet til Nielsen på hjemmesiden hans for å lese den).

trappa

I både serien og kortfilmen følger vi en gruppe på tre nakne fyrer som systematisk jobber seg oppover en eviglang rulletrapp som nådeløst drar dem nedover. Så begynner en av dem å tvile på hva som er meningen med det hele …

– Jeg har jo bare fortalt historien om igjen – hadde jeg forsøkt meg på for eksempel en annen slutt, ville det blitt tåpelig. Så det blir ingen overraskelser for dem som har lest serien fra før, forteller Nielsen til Filter.

Dermed kan vi forvente oss en like dyster og samfunnskritisk fortelling som det den klasisske tegneserien formidlet – bare mer engasjerende, ifølge skaperen selv:

– Tegneserien var jo ekstra inspirert, om du vil. Men når det hele kommer på film, med 3d-teknikken og animasjonen og alt, blir det mer – hvilket ord skal jeg bruke – effektivt. Det blir kraftigere kost, og om mulig mye mørkere, dystrere og råere. Figurenes nakenhet blir mer påtrengende i dette mediet, sier Nielsen til Filter.

Nielsen har tidligere jobbet med animert film og tv, både med NRK-sendte «To trøtte typer» og amimasjonsfilmen «Slipp Jimmy fri» fra 2006 – som med et famøst oppblåst budsjett på godt over 100 millioner kroner lenge var Norges dyreste film.

– Den eneste forskjellen på å lage animasjonsfilm da og nå, er at folk i Norge kan lage 3d-animasjon i dag. Det kunne vi ikke da vi begynte med det, men det har vokst kraftig de siste åra. Nå er det masse mere flinke folk, sier Nielsen, før han legger til:

– Når det er sagt, så må det fortsatt sies at animasjon tar tid, uansett. Det vil aldri bli mulig å gjøre animasjon lavkost, slik alle produsenter drømmer om. Det kan de bare glemme. Skal de ha et bra resultat, må de legge inn den tida man trenger. Og penger selvfølgelig, siden tid er penger.

Apropos penger, så er «Rulletrappen» støttet med 1,25 millioner kroner fra Filmfondet. Deler av det resterende kommer blant annet fra en vellykket runde med folkefinansiering (for ordens skyld: undertegnede ga en liten slant).

– Det er jo noen som har måttet punge ut her, det er den eneste måten dette kunne skjedd på. Crowdfundingen var veldig vellykka for oss, men jeg vet ikke om det er noe for alle. Hvis jeg ikke hadde hatt et navn, og historien ikke var kjent, vet jeg ikke om det hadde gått like bra. I tillegg fikk de som ga penger et silketrykk som er mer verdt enn det man betalte, sier Nielsen.

Han har imidlertid en idé til hvordan langt flere kunne fått finansiert filmprosjektene sine:

– I stedet for å ha statsstøtte, burde man heller innføre borgerlønn. Så kunne alle som ville lage for eksempel animasjonsfilm gjøre nettopp det, uten å være helt avhengig av støtte fra et eller annet fond.

Ved siden av nettdistribusjonen og visninger på diverse filmfestivaler i inn- og utland, vil «Rulletrappen» også inngå i flere av Nielsens kommende kunstprosjekter.

– Den blir en del av utstillingen jeg skal ha på Henie-Onstad kunstsenter fra 23. oktober. Der har jeg laget et par loops og flere projeksjoner, der rulletrappen vil gå og gå hele dagen. I tillegg blir den en del av «Misfornøyelsesparken», forteller Nielsen.

Ellers er han ikke spesielt imponert over mulighetene man har for å få vist fram kortfilmer her til lands:

– Da jeg lagde kortfilm på 90-tallet, ble norske kortfilmer ofte satt opp før enkelte filmer på kino, og de gikk sammen hele veien til filmen ble tatt av. Det var et veldig bra opplegg.