De siste årene har skandinaviske thrillere blitt tatt varmt imot av et internasjonalt publikum. Bare for noen dager siden vant for eksempel «Hodejegerne» filmbladet Empires pris for beste thriller foran ikke ubetydelige konkurrenter som «Skyfall», «Argo», «The Raid» og «Zero Dark Thirty».

Men vi er alltids klare for mer, noe vi godt mulig får i den kommende thrilleren «Skinndød» basert på Thomas Engers bestselgende romanserie om journalisten Henning Juul – i filmen spilles han av Kristoffer Joner.

Bak kameraet finner vi regissør Patrik Syversen, som tidligere har levert «Rovdyr», «Exteriors», «Hjelp vi er i filmbransjen», «Hellfjord» og amerikanske «Prowl».

– Jeg har veldig stor tro på prosjektet, både kunstnerisk og kommersiellt, så det er jo spennende. Ambisjonsnivået er høyt, men jeg liker det slik. Det skjerper sansene. Målet er å lage en film som står støtt på egne ben, forteller regissør Patrik Syversen til Comoyo Filter.

I samarbeid med produsent Karin Julsrud («Kongen av Bastøy», «Reprise» … og «Halvsju») venter Syversen nå spent på en avgjørelse i markedsvurderingsordningen til Norsk filminstitutt i april.  Lykkes de ikke der, prøver de ifølge Julsrud videre i andre støtteordninger – og om filmen får sine tilmålte millioner, kan vi se fram til en antatt premiere tidlig høst 2014.

Syversen beskriver «Skinndød» som «en karakterdrevet film med fokus på moralsk ambivalens, samtidig som den har et høyt action-thriller-tempo».

– Nå som Thomas Engers bokserie om Henning Juul er solgt til 21 land, må du jo også føle et visst forventningspress?

– Når det gjelder forventningspress gjør jeg alt jeg kan for å holde hodet kaldt, gjøre så godt jeg kan, holde meg fokusert, og la alt annet rundt (som presse, forventninger etc.) leve sitt eget liv. Alt man ikke kan styre bør man la ligge, ellers kan man fort få feil fokus, sier Syversen.

Krimforfatter Thomas Enger. Foto: Camilla Stephan

– Hva er dine visjoner for filmen?

– Jeg har jobbet med dette prosjektet i nærmere to år nå. Jeg fikk først manuset fra Karin (Julsrud, red.anm.) og presenterte så min vinkling, og det var heldigvis en innfallsvinkel hun kicket på. Det viktigste for meg har vært å finne en personlig grunn til å lage filmen. En tematisk knagg som appellerte til meg og som jeg kunne relatere meg til. Derfor er målet mitt å lage en film som utforsker temaer som interesserer meg, men via det drivende action-thriller-formatet. Målet er å lage en film som føles ekte og ukonstruert, samtidig som den følger sjangerrammene, forteller Syversen.

Her er synopsisen til filmen:

I et enslig telt på Ekebergsletta ligger liket av en halvt nedgravd kvinne. Hun er steinet til døde og begge hendene er hugget av. kjæresten hennes, en ung pakistansk mann, blir mistenkt for drapet.

Journalisten Henning Juul mistet sønnen sin i en brann for to år siden. Han har trukket seg tilbake fra omverdenen, helt til den mistenkte kontakter ham med følgende beskjed: “Hvis du renvasker meg for dette drapet, skal jeg fortelle deg hva som skjedde den kvelden sønnen din døde”. Henning, som har trodd at han selv var skyld i sin sønns død, blir revet ut av sin isolasjon og begynner å operere på siden av loven. når han ufrivillig blir vitne til enda et drap, kjemper Henning en kamp mot tiden for å finne de svarene han trenger og samtidig redde seg selv. Men i Oslos hensynsløse underverden er det ikke alltid like enkelt å skille rett fra galt. det viser seg å være tilfelle også i et ungt hipstermiljø på en anerkjent filmskole. Henning blir drevet til å pushe egne grenser for å kunne leve videre.

I markedspushet for «Skinndød» er det tydlig at produsentene ønsker at filmen skal oppfattes som en thriller, på lik linje med andre skandinaviske sjangervarianter som «Hodejegerne» og «Snabba Cash». Det er med andre ord ikke «nok en krim», slik man kanskje har opplevd med Varg Veum-, Beck– og Wallander-filmatiseringene. Selv er imidlertid ikke Syversen så altfor opptatt av det med sjanger:

– Subtekst og tematikk er alltid kjernen i en fortelling, uavhengig av sjanger. Sjanger er bare et verktøy for å formidle historien. Om vi klarer å lage en film som fungerer like godt på begge plan, uten at noen av elementene slår hverandre ihjel har vi gjort jobben vår. En underholdende, spennende, tøff, original og engasjerende film som har noe på hjertet og som funker på flere plan uten at den blir pretensiøs. Kort sagt handler den om en mann som har mistet alt og som gradvis finner en mening igjen. Det handler mye om hvor langt man kan gå før personlige ønsker går ut over andre. Alt i filmen reflekterer dette og drives av dette.

– Du sikter deg inn mot en temmelig dyster form og tone i filmen. Kommer din skrekkbakgrunn godt med når du nå skal lage en mer tradisjonell thriller?

– Det er absolutt en fordel å ha gjort forskjellige sjangre og jobbet på prosjekter i forskjellige skalaer. Filmen har mye mørke og aggressjon, men den vil også ha en sårbarhet som bærer den. Jeg er interessert i denne balansen, drakampen mellom vakkert og vondt. Det har egentlig vært fokus i skrekkfilmene jeg har gjort også, ytterpunkter under ekstreme situasjoner. Når alt kommer til stykket så handler det jo om karakterene og fortellingen, sier Syversen.

Hans oppfatning av sjanger som et verktøy for å formidle historier og følelser gjør også grensene mellom skrekkfilmer og thrillere mer flytende:

– Sånn sett har jeg lik tilnærming på alle filmene jeg lager, enten det er skrekkfilm, drama eller komedie. Alt må komme fra et genuint sted. Når det er sagt er det veldig bra å ha erfaring med actionsekvenser, spenningsoppbygning og de ytre rammene rent filmteknisk. Jeg er glad jeg har fått blod på hendene før. Det blir nok litt av det nå også.

Henriette Bruusgaard i «Rovdyr» (2008)

– Verden tørster tilsynelatende etter skandinaviske thrillere om dagen. Gjør dette jobben lettere for deg?

– Det blir litt skummelt når skandinaviske thrillere blir en egen subsjanger. Det er et stort mangfold innenfor skandinaviske thrillere, alt fra pyskologiske thrillere, til mer actiondrevne prosjekter. Felles for mange av dem er kanskje en slags procedural, who-dunnit-struktur, samt et mer liberalt syn på hva man tillater hovedkarakteren å gjøre. Sistnevnte er positivt, og gjør skandinaviske thrillere litt mer edgy enn de mer polerte motstykkene, sier Syversen.

Den relativt unge regissøren har ingen ambisjoner om å surfe blindt på popularitetsbølgen, men fnyser heller ikke av det å ha et momentum.

– For min del må jeg først og fremst rendyrke min egen stemme og gjøre min vri på fortellingen, slik at vi oppnår målet vårt. Og det er jo å lage en bra film. Man kan fort miste gangsynet om man tar alt det andre i betraktning. Men, at det er interesse for filmer fra vår del av verden er jo utvilsomt et pluss, og det må man ta med seg og dyrke for alt det er verdt.

Kristoffer Joner i «Uskyld» (2012)

– Filmen utvikles i samarbeid med Kristoffer Joner. Hvordan har han påvirket filmens tilblivelse underveis?

– Kristoffer er uhyre talentfull skuespiller og medarbeider, og vi har bevisst inkludert han ganske tidlig i prosessen da en film som denne står og faller på hovedkarakterens reise. Det er dette som bærer filmen, tematisk og dramaturgisk, så alle biter må være på plass, alle steiner snudd, og alle spørsmål må stilles. Slikt sett er det generelt veldig bra å inkludere aktører i siste innspurt av manusutkastene, slik at man kan komme til bunns i viktige spørsmål, enten fundamentale karakteregenskaper eller konkrete scenemål.

Filmskaperne er i samtaler med en rekke profilerte norske skuespillere – ambisjonsnivået på casten er definitivt ikke beskjeden. Og de som blir med må forvente seg å delta mer enn bare foran kamera.

– Å bygge en karakter fra bunnen av er en kollaborativ prosess jeg er veldig glad i, og der må aktørene tidlig inn. Jo tidligere man får etterprøvet og testet det man ser for seg, jo bedre er det for filmen, sier Syversen.

– Kan du fortelle litt om hva du har latt deg inspirere av under utviklingen av filmen?

– Jeg har bare forsøkt å definere fortellingen så tydelig som mulig, og forestille meg en film jeg selv ville likt å se. En moderne og smakfull thriller med en kombinasjon av troverdige karakter og et overraskende handlingsforløp. Det er farlig med referanser, for de kan hemme helheten. Jeg har brukt alt fra «Half Nelson», «Bourne»-filmene og «Seven» som referansepunkter for enkelte elementer, enten visuelt eller tematisk. Men dette blir mer pekepinner enn retningslinjer. Man vil jo først og fremst lage noe man ikke har sett før, slik at publikum føler at de har vært med på en ny reise.

– Hvordan vil filmen forholde seg til Thomas Engers bøker?

– Vi har tatt utgangspunkt i «Skinndød», den første av Thomas’ planlagte seks bøker om karakteren Henning Juul. Jeg er imidlertid veldig opptatt av først og fremst å lage en film som fungerer på egne premisser, så filmen blir noe ganske annet enn bøkene. Manusforfatter Stefan Jaworski har gjort en solid jobb på å finne essensen i romanen slik at historien følger en filmatisk tre-aktstruktur. Jeg har også brukt elementer fra bok nummer to i serien for å få enkelte biter av kabalen til å gå opp, sier Syversen.

Han forteller at det aller viktigste var å finne en historie som funket i filmformat, som føltes helhetlig og konkluderende på et tematisk plan, slik at filmen kunne stå støtt på egne ben.

– Flere detaljer er endret, enkelte elementer tilføyet, enkelte strøket, noen karakterer fjernet eller kombinert, men det er Thomas Engers solide thrillergåte som ligger til bunns, og dette er uvurderlig for filmen. Den danner en ramme og et fundament som virkelig funker filmatisk. Han har også skapt veldig interessante og komplekse karakterer som vi har tatt utgangspunkt i, men vi tar oss de frihetene vi trenger om formatet krever det.

Ifølge produsent Karin Julsrud planlegges det også en tv-serie basert på de resterende fem bøkene «med ett hovedplott og mulighet for sesongfortsettelse». Alternativet til en tv-serie er å gjøre bokserien til en filmtrilogi.