Billettkontrollen: Norsk film har større appell jo dypere inn i dalførene du kommer
- «Billettkontrollen» er Filter Film og TVs ukentlige analyse av kinomarkedet i Norge, signert medieviter og filmkritiker Ulrik Eriksen.
- Ønsker du å få «Billettkontrollen» som mail hver uke kan du melde deg på her.
NORSKE FILMER gjør det sterkt på kino. Siden midten av 00-tallet har besøket ligget jevnt mellom 2 og 3 millioner. Med en foreløpig total hittil i år på 2,7 millioner, vil den magiske 3 millioners-grensen trolig krysses for første gang i 2016.
Det vil si at nærmere hver tredje kinobillett i Norge løses til en norsk produksjon.
Det er en maktdemonstrasjon av den kommersielle delen av filmproduksjonen her til lands, og en seier for norsk kulturpolitikk, omtrent på linje med «Beat for beat» og «Stjernekamp» sin dominans over folkets tv-vaner.
MEN ER POPULARITETEN til norske filmer den samme over hele landet? Billettkontrollen har sett på norskandelen på de 15 største kinoene i Norge. Og forskjellene er til dels enorme.
Kort sagt er patriotismen større desto lengre inn i landet du kommer. Mens kystbyene har lavest interesse for norske filmer. Alle de store tettstedene mot Nordsjøen har til dels svært dårlig besøk på hjemlige produksjoner.
Hamar er den soleklare vinneren. Her går nærmere 40 prosent av de besøkende på en norsk film i 2016.
På bunn finner vi Bergen og Stavanger, der kun 14 prosent av solgte billetter løses til filmer på morsmålet, tett fulgt av Haugesund, Sandnes og Tromsø.
HVA SKYLDES DENNE skjevheten? Det er forsket mye på hvordan kystbyer og innlandsbyer tradisjonelt gjerne vender interessen henholdsvis utover mot verden og innover mot navlen. Bergen har for eksempel i alle år sett på seg selv som temmelig unorsk.
Trolig må også årets titler ta noe av skylda. Mye tyder på at den nasjonalistiske bølgen som for tiden styrer kommersiell norsk filmproduksjon, først og fremst appellerer til innlandskommunene.
Her ligger det med andre ord et potensial for korreksjon av kurs. Kanskje er det ikke sånn at alle norske kinogjengere først og fremst er interessert i norgesromantikk?
Mye tyder på at et betydelig publikum langs kysten ikke får det de etterlyser fra vår hjemlige filmproduksjon. Det er lov å håpe at nettopp dette publikummet kan vise vei til temaer som er litt mer utoverskuende enn «Kongens nei», «Børning» og «Birkebeinerne».
(Ser du ikke tabellen? Klikk her.)
Tidligere i denne spalten:
- Kinomarkedets pleietrengende fosterbarn
- Myter om våren, Trier-krise i Bergen og kinobransjens svar på vinyl-boomen
- Brutalt møte med det amerikanske kinomarkedet for «Bølgen»
- Utmerkete «Spotlight» kan bli den minst sette Oscar-vinneren siden 2009
- Kommersielt er årets kinopåske en gedigen skuffelse
- Denne ekle lille gutten har gjort noe riktig i Norge. Men hva?
- Billettkontrollens råd til norske filmprodusenter som vil tjene penger: Ikke sett filmen til Oslo og ikke ha med kultureliten
- Nordmenn er ikke spesielt opptatt av skjebnene til to små fyrer fra Kurdistan
- Denne filmen er sett av flere i knøttlille Lyngdal enn i Norges nest største by
- Hva har skjedd med Coen-brødrene i Norge?
- Er kommunale kinoer flinkere med smale filmer?
- Hvilken skjebne venter Cannes-filmene?
- Det mest slående med besøkstallene på kino, er ikke at de er bedre enn på lenge
- Selv stjerner som blir anklaget for å være drittsekker har en tendens til å komme tilbake
- Annenhver kinogjenger så «Et helt, halvt år». Hvem blir den første norske produsenten som knekker chick lit-koden?
- Bare 550 så «Alt det vakre»
- Billettkontrollens halvårsoppsummering: Disse filmene har gjort det bedre og verre enn forventet
- Storsatsingen «Løvekvinnen» skuffer på kino. Burde den heller vært tv-serie?
- «Cave»-regissøren er en slags norsk Steven Soderbergh. Her er tre tips for å gi ham større publikum
- Først neste helg kan norske kinosjefer puste lettet ut
- «Kongens nei» kan bli den nest mest sette norske filmen siden 2003
- Kraftig nedur for «Kongens nei»
- I en globalisert verden blir norsk filmsmak stadig mer regional
- «Børning 2» og «Kongens nei» er kjempesuksesser, men illustrerer et problem i kino-Oslo
- Det finnes kanskje et uutnyttet arthouse-potensiale blant de unge
- Med «Supervention» gikk skifilmen fra Youtube til mainstreamkinoene
- Den store kinodagen er både en folkefest og en fallitterklæring
- «Snekker Andersen» kan nå 300 000. Blir det neste en helaftens film basert på «Musevisa»?
- Vi må snakke om Bergen
- Bare fire av de mest sette filmene i Norge er på topp 10 i USA