Billettkontrollen: I en globalisert verden blir norsk filmsmak stadig mer regional
- «Billettkontrollen» er Filter Film og TVs ukentlige analyse av kinomarkedet i Norge, signert medieviter og filmkritiker Ulrik Eriksen. Spalten publiseres med støtte fra stiftelsen Fritt ord.
- Ønsker du å få «Billettkontrollen» som mail hver uke kan du melde deg på her.
NORGE HAR MULIGENS aldri vært samlet som ett kinorike. Like fullt: regionale forskjeller og preferanser slår oftere inn på filmbesøket enn tidligere.
Filmer med lokal forankring, filmer som har en tematikk med tilknytning til et tydelig geografisk sted, har en tendens til å overprestere i disse områdene, og omvendt.
Dette er vel og bra og uten tvil en ressurs under lanseringen av en film: Produsenter, distributører og kinosjefer kan lene seg på lokalt engasjement og oppslutning fra publikumsgrupper som sjelden går på kino.
MEDALJENS BAKSIDE er at regionale preferanser også straffer filmer i større grad.
Ta «Kongens nei». Med sin handling på det indre Østlandet har filmen nødvendigvis gjort det langt bedre enn gjennomsnittlig på kinoer som Hamar og Elverum.
Men det er også i høyeste grad en nasjonal film, med en nasjonal tematikk om et nasjonalt dilemma.
På Vestlandet fremstår uansett filmen muligens «for østlandsk».
Mens «Bølgen» hentet over 20 prosent av sitt totale publikumstall fra Vestlandets største kinoer, er kun 10 prosent av besøket på «Kongens nei» fra saler vest for Langfjellene.
SÅ KAN MAN SI at «Bølgen» var en typisk vestlandsfilm.
Men også andre storfilmer det siste året, som «Et helt halvt år» (22 prosent) og James Bond-filmen «Spectre» (20 prosent) har liknende fordeling.
Hvis ikke en så fellesnasjonal film som «Kongens nei» klarer å omgå problemet, hva skal filmprodusenter gjøre?
Noe av løsningen får vi se allerede til helgen: «Børning 2» er et slags «Norge Rundt» på fire hjul. En måte å engasjere mange landsdeler i en eneste stor sveip.
Denne gangen inkluderer det også Sverige, Finland og Russland.
Men jeg er usikker på om modellen så lett lar seg eksportere til våre naboland.
Tidligere i denne spalten:
- Kinomarkedets pleietrengende fosterbarn
- Myter om våren, Trier-krise i Bergen og kinobransjens svar på vinyl-boomen
- Brutalt møte med det amerikanske kinomarkedet for «Bølgen»
- Utmerkete «Spotlight» kan bli den minst sette Oscar-vinneren siden 2009
- Kommersielt er årets kinopåske en gedigen skuffelse
- Denne ekle lille gutten har gjort noe riktig i Norge. Men hva?
- Billettkontrollens råd til norske filmprodusenter som vil tjene penger: Ikke sett filmen til Oslo og ikke ha med kultureliten
- Nordmenn er ikke spesielt opptatt av skjebnene til to små fyrer fra Kurdistan
- Denne filmen er sett av flere i knøttlille Lyngdal enn i Norges nest største by
- Hva har skjedd med Coen-brødrene i Norge?
- Er kommunale kinoer flinkere med smale filmer?
- Hvilken skjebne venter Cannes-filmene?
- Det mest slående med besøkstallene på kino, er ikke at de er bedre enn på lenge
- Selv stjerner som blir anklaget for å være drittsekker har en tendens til å komme tilbake
- Annenhver kinogjenger så «Et helt, halvt år». Hvem blir den første norske produsenten som knekker chick lit-koden?
- Bare 550 så «Alt det vakre»
- Billettkontrollens halvårsoppsummering: Disse filmene har gjort det bedre og verre enn forventet
- Storsatsingen «Løvekvinnen» skuffer på kino. Burde den heller vært tv-serie?
- «Cave»-regissøren er en slags norsk Steven Soderbergh. Her er tre tips for å gi ham større publikum
- Først neste helg kan norske kinosjefer puste lettet ut
- «Kongens nei» kan bli den nest mest sette norske filmen siden 2003
- Kraftig nedur for «Kongens nei»