• «Billettkontrollen» er Filter Film og TVs ukentlige analyse av kinomarkedet i Norge, signert medieviter og filmkritiker Ulrik Eriksen. Spalten publiseres med støtte fra stiftelsen Fritt ord.
  • Ønsker du å få «Billettkontrollen» som mail hver mandag kan du melde deg på her.

 

TIDLIGERE VAR DET tilstrekkelig at en film var norsk for å vekke nordmenns nysgjerrighet. Kinopublikummet kjente nærhet til hjemlige filmproduksjoner som gjorde at besøket for mange norske filmer var betydelig bedre enn for de langt fleste utenlandske filmer. I dag kan vi offisielt erklære denne fasen av norsk kinohistorie for over.

I dag må en film være regionalt, ikke nasjonalt, forankret for å vekke begeistring utenfor hovedstaden. Og jo lenger unna den er filmet (om ikke geografisk, så kulturelt), jo dårligere blir besøket.

Til nå har drøyt 500 publikummere sett «Grand Hotel» i sørlandshovedstaden, og drøyt 700 har løst billett til «Welcome to Norway», to filmer med handling flere hundre kilometer unna.

Men så hadde «Pyromanen» premiere denne helga. En film basert på Gaute Heivolls bok om en pyromans herjinger i sørlandsbygda Finsland på 70-tallet.

Vips gikk publikumstallene i været.

Nærmere 3000 strømmet til Fønix kino i Kristiansand helgen for å se Erik Skjoldbjærgs filmatisering. Det er nesten fem ganger så mange som i hele Oslo, og ti ganger så mange som i Trondheim.

Samlet har kinoene i Agder-fylkene 60 prosent av totalbesøket for premierehelgen. Og dette er en landsdel som sjelden har mer enn fem-seks prosent av totalen av norske filmer.

 

TOTALT BLE «PYROMANEN» sett av tett oppunder 10 000 i helgen. Det er greie tall i et marked der norsk konsulentstøttet film sliter på kino.

Men tar man vekk tallene fra Agder, er tallene temmelig nedslående. Særlig i Oslo har filmen gått usedvanlig dårlig. Og filmen er sett av flere i knøttlille Lyngdal enn i Norges nest største by Bergen.

Dette lover også dårlig for ukene fremover.

De gode tallene i sør kan tyde på en nysgjerrighet for å se landsdelen endelig bli portrettert på film. Men kan denne holdes ved like i flere uker? Trolig vil besøket i Agder synke raskt når nyhetens interesse har lagt seg.

I så fall skal «Pyromanen» slite med å nå 35 000 publikummere, som er NFIs merkelig høye grense for etterhåndsstøtte (*).

 

REGIONALISERINGEN av det norske kinopublikums filmpreferanser er en utfordring for bransjen. Vi vil ikke se filmer som har handling mer enn noen få mil fra navlen vår. Slik er det vanskelig å nå ut nasjonalt, med mindre man tar tak i vår felles nære historie.

Derfor vil heltehistorier fra andre verdenskrig være den sikreste veien til norsk publikumssuksess. Eller man kan gjøre som produsentene av «Børning»-filmene: Reise gjennom hele landet med filmcrewet og ta opp folkelig samvær.

Slik bygger man nasjonal entusiasme i dalstrøkenes navlebeskuende tid.


 

*) En av våre støttesystemkyndige lesere – daglig leder Lars Leegaard Marøy i Filmfondet Fuzz – påpeker på Twitter at «Pyromanen» får etterhåndsstøtte selv om den ikke når 35 000 publikummere. Siden filmen er produsert i fjor behøver den angivelig bare å nå den gamle grensa på 10 000 solgte billetter.


 

Tidligere spalter i denne serien: