• «Billettkontrollen» er Filter Film og TVs ukentlige analyse av kinomarkedet i Norge, signert medieviter og filmkritiker Ulrik Eriksen. Spalten publiseres med støtte fra stiftelsen Fritt ord.
  • Ønsker du å få «Billettkontrollen» som mail hver mandag kan du melde deg på her.

 

FOR TEMMELIG NØYAKTIG to år siden fikk regissør Aasne Vaa Greibrokk og hennes produsent i Motlys, Yngve Sæther, innvilget produksjonsstøtte fra Norsk Filminstitutts spillefilmkonsulent Wibeke Rønseth.

Konsulenten uttalte den gang om den forestående spillefilmdebuten: «’Alt det vakre’ er et kunstnerisk utfordrende prosjekt, med en formmessig lekenhet og overskudd i sin fortellerstil. Aasne Vaa Greibrokk er en regissør som tør å gå løs på de store spørsmålene, og jeg gleder meg til resultatet».

 

DENNE HELGEN FIKK resultatet premiere på kino, og på flere vis har konsulenten fått den filmen hun håpet på. «Alt det vakre» er uten tvil kunstnerisk ambisiøst og utfordrende.

Så er det mer tvilsomt om filmskaperen har lykkes med resultatet.  Anmeldelsene har tydet på at tvilen ikke har kommet tiltalte til gode. Og publikum ser ut til å være enig.

«Alt det vakre» ville trolig – uansett ferdig resultat – vært en vanskelig film å selge til publikum. Men med 550 solgte billetter er resultatet bare så vidt bedre enn «Det som en gang var» (345).

Trolig vil filmen ende på rundt 3000 besøkende.

 

MED SÅ MEDIOKRE besøkstall: gjorde Rønseth en feil da hun valgte å satse på dette prosjektet?

Denne diskusjonen har spillefilmkonsulent Silje Riise Næss mer eller mindre frivillig satt i gang. Fredag gikk Yngve Sæther ut i Morgenbladet og klaget over at Dag Johan Haugeruds nye filmprosjekt «Barn» ikke har fått produksjonsstøtte av Næss.

Dag Johan Haugerud. Foto: Finn Ståle Felberg/Filmweb
Dag Johan Haugerud. Foto: Finn Ståle Felberg/Filmweb

Han hevdet at konsulenten – ved å nedprioritere det hun selv har omtalt som et plettfritt manus, og heller satse på en ungdomsfilm «av repertoarhensyn» – gir signaler om at kvalitet ikke lenger er viktigste seleksjonskriterium og at kunstnerisk ambisiøse filmer ikke lenger vil kunne få støtte om de ikke legger om hele distribusjonsmodellen.

Slik har logikken til Kulturdepartementet og NFIs lanseringsavdeling inntatt spillefilmkonsulentenes kontorer. Og hvis man først skal ta det skrittet, og ta lanseringspotensialet inn i vurderingen: hva er en vellykket film besøksmessig i våre dager? Kinomarkedet preges mer og mer av de største og mest kommersielle titlene.

Betyr det at NFI bør slutte å støtte prosjekter som i utgangspunktet ikke ser ut til å treffe bredt? Næss sikter til de relativt lave besøkstallene for «Louder Than Bombs». Betyr det at 20 000 besøk ikke er bra nok for en konsulentstøttet film lenger?

 

JEG ER GLAD FOR AT «Alt det vakre» fikk støtte fra Rønseth. Gjennom sin eksamensfilm fra Filmskolen i 2012, og nå spillefilmdebuten, har Greibrokk vist at hun har ambisjoner og evner som filmskaper, selv om hun har til gode å få dette helt ut i praksis.

Men enda viktigere er det at spillefilmkonsulentene støtter opp om de filmskaperne her til lands som til de grader har bevist at de kan lykkes. Dag Johan Haugerud er en av våre soleklart beste filmskapere. Det burde være en selvfølge at hans filmer får konsulentstøtte og at de vises på kino. Noe annet ville være en fallitterklæring for norsk kinofilmkunst.

Det neste er vel at konsulentene begynner å snakke om plattformnøytralitet. Dag Johan Haugeruds neste film må vi i så fall se på trikken.


Tidligere i denne spalten: