Billettkontrollen: Annenhver kinogjenger så «Et helt, halvt år». Hvem blir den første norske produsenten som knekker chick lit-koden?

• «Billettkontrollen» er Filter Film og TVs ukentlige analyse av kinomarkedet i Norge, signert medieviter og filmkritiker Ulrik Eriksen. Spalten publiseres med støtte fra stiftelsen Fritt ord.
• Ønsker du å få «Billettkontrollen» som mail hver mandag kan du melde deg på her.

JOJO MOYES HAR SOLGT ni millioner bøker over hele verden. Slik har hun nødvendigvis for lengst vekket Hollywoods interesse, og det første resultatet av denne oppmerksomheten heter «Et helt, halvt år» (basert på boken med samme navn).

Filmen med Emilia Clarke i hovedrollen hadde premiere på kino denne helgen.

Det mest spesielle med den britiske underholdningsbokforfatteren er ikke de internasjonale tallene, men at vanvittige 1 million av Moyes’ totale opplag er solgt i bittelille Norge. Hvis hjemlandet hennes hadde hatt i nærheten av tilsvarende tall, ville Moyes solgt 12 millioner bare i Storbritannia.

Hva kan vi slutte av dette? Norske kvinner liker å få vite av hverandre hvilke bøker de skal lese, og lar seg ikke nødvendigvis styre av internasjonale trender eller anmeldelser. Forfatteren som dominerte norske bestselgerlister før Moyes tok over tronen i 2014, var amerikansk-kubanske Cecilia Samartin. Hun har solgt flere bøker i Norge enn noe annet sted i verden.

MED ANDRE ORD er det ikke så underlig at kinoene landet over har vært dominert av voksne kvinner denne helgen.

56 000 besøk for en romantisk tåreperse er svært gode tall. Det er selvsagt langt unna «Fifty Shades of Grey» (145 000 i åpningshelgen), men langt bedre enn «Spis, elsk, lev» (10 000).

Tallene er spesielt imponerende all den tid besøkstallene på kino har vært ekstremt lave på grunn av sommerværet. Mer enn annenhver norske kinogjenger gikk for å se «Et helt, halvt år» (det er ikke langt unna «Fifty Shades»-nivå).

Den geografiske spredningen vitner dessuten om at Moyes på ingen måte kun er et hovedstadsfenomen. Den britiske forfatteren har nådd inn til den norske folkesjelen over hele landet.

HØYEST MOYES-FEBER (og dårligst vær) finner vi i nord. Bodø har et snittbesøk på over 200 per forestilling, mens Tromsø har over 180. Men også i vest er hun spesielt populær. Ta knøttlille Bryne der nærmere 90 prosent av samtlige solgte billetter denne helgen gikk til «Et helt, halvt år», eller Haugesund, der chicklit-filmen forsynte seg av nærmere 70 prosent av omsetningen.

På samme måte som forleggerne gremmer seg over at norske forfattere i liten grad har klart å utnytte det enorme potensialet som ligger i det brede laget av det lesende kvinnelige publikummet, må disse tallene også være et varsku til norske filmprodusenter på jakt etter sin neste publikumssuksess. Det er i hvert fall grunn til å tro at den første norske kvinnelige forfatteren som knekker chick lit-koden, vil ha gode muligheter til å selge filmrettighetene sine.

I mellomtiden er det jo bare for norske produsenter å kjøpe rettighetene til Samartin. Bøkene er ennå ikke filmatisert. Millioner av norske kvinner kan da ikke ta så feil?

Tidligere i denne spalten:

• Kinomarkedets pleietrengende fosterbarn
• Myter om våren, Trier-krise i Bergen og kinobransjens svar på vinyl-boomen
• Brutalt møte med det amerikanske kinomarkedet for «Bølgen»
• Utmerkete «Spotlight» kan bli den minst sette Oscar-vinneren siden 2009
• Kommersielt er årets kinopåske en gedigen skuffelse
• Denne ekle lille gutten har gjort noe riktig i Norge. Men hva?
• Billettkontrollens råd til norske filmprodusenter som vil tjene penger: Ikke sett filmen til Oslo og ikke ha med kultureliten
• Nordmenn er ikke spesielt opptatt av skjebnene til to små fyrer fra Kurdistan
• Denne filmen er sett av flere i knøttlille Lyngdal enn i Norges nest største by
• Hva har skjedd med Coen-brødrene i Norge?
• Er kommunale kinoer flinkere med smale filmer?
• Hvilken skjebne venter Cannes-filmene?
• Det mest slående med besøkstallene på kino, er ikke at de er bedre enn på lenge
• Selv stjerner som blir anklaget for å være drittsekker har en tendens til å komme tilbake