Russell Crowe har bekreftet at han skal regissere filmen om den avdøde standup-komikeren Bill Hicks.

Ironisk, tja. Bill Hicks var fremfor alt imot en hel del. Blant annet den kommersialiserte amerikanske mainstreamkulturen. Og om den utvalgte regissøren Russell Crowe velger mine fordommer seg tre kjennetegn: bekymringsrynker, heltemot … og Hollywood-penger. Denne selvmotsigelsen kombinert med Russells Crowes alvorlige filmansikt, kan få flere panner til å rynke seg.

Men det skal han ha, Russell Crowe, han har et stort engasjement for Bill Hicks. Egentlig ville Crowe selv spille rollen som Hicks. Manusforfatter Mark Stauffer var derimot ikke med på denne tanken, og melder nå om åpen casting. Crowe er for tiden opptatt med innspillingen av Darren Aronofskys bibelske epos «Noah», og blir klar for produksjonen av Hicks-biografien først neste år. Det blir hans regidebut i en større filmproduksjon (tidligere har han dyppet tærne med noen dokumentarfilmer med beskjedent budsjett).

Crowe er for øvrig med i den Tarantino-produserte regidebuten til Wu-Tang Clan-sjef The Rza, «The Man with the Iron Fists» (yeah!), med premiere neste år. I tillegg har han rollen som Dracula i Eli Roths «Harker» og tar seg en trall i Tom Hoopers «Les Miserables». Så hvorfor ikke prøve seg som regissør også?

Bill Hicks har en massiv fanskare, som bare vokste etter at han døde 32 år gammel av kreft i 1994. Manusforfatter (og Crowes gamle skolekamerat) Stauffer sier i en uttalelse til Sydneyavisen The Telegraph:

Bill Hicks’ life is tragically short, but spectacularly interesting.

Tragisk kort og spektakulært intetsigende kommentar? Ja ja. Hicks var forkjemper for legalisering av marijuana, mot krig, mot reklame, hatet ikke-røykere og elsket å provosere den gemene hop.

Da Hicks døde, hadde han brukt halve livet sitt til å formidle paradigmet/paradokset «Du har rett og alle andre tar feil». Han var mest kjent for sine groviser, som noen ganger ble så satt på spissen at poengene druknet litt i provokasjonen som oppsto. Hicks opptredener var hemningsløse, langt utover det som noen komiker har klart å få til siden. Det var likevel tre ting komikeren i bunn og grunn ville få fram: Kjærlighet, latter og sannhet.

Hicks liv ble sist skildret på film i den kritikerroste dokumentaren «American: The Bill Hicks Story» fra 2009.