Ok, dette er en liten jubileums-tjuvstart siden serien strengt tatt ikke hadde premiere før på høsten, men:

I 2014 er det 25 år siden første gang TV-serien «Baywatch» satte sitt uutslettelig  glinsende avtrykk av silikonimplantater, lip-liner og sololje med kokoslukt på tv-historien.

Selv de som måtte være født og oppvokst under en stein bak et kloster på en utpost av Jan Mayen bør ha fått med seg konseptet, først vist på tv i 1989:

Noen holder på å dø og alt som kan redde dem er vakre, veltrente kvinner og menn i minimal påkledning.

Suksessen til «Baywatch» var likevel ikke gitt. Den første sesongen gikk med ganske slunkne seertall og NBC valgte å kansellere hele serien etter bare 22 episoder.

Da er det en nydelig poesi i at det var livvakten over alle livvakter, Mitch Buchannon, som sto for livredningen da serien lå for døden.

David Hasselhoff, som hadde slått gjennom i serien «Knight Rider», hadde nemlig klokketro på seriens potensiale og var den store pådriveren for å få serien tilbake på beina med nye distributører og nesten like hel.

Men bare nesten.  Mitch mistet nemlig sønnen, original-Hobie, i prosessen.

I det halvannet året «Baywatch» var borte fra skjermen valgte skuespiller Brandon Call i stedet å bli sønnen til Bobby Ewing (eller Patrick Duffy, som han sikkert også liker å bli kalt) i en annen av 90-tallets store suksesser, «Step by Step».

Folkene bak «Baywatch» krysset fingrene for at folk ville tenke at gutter jo forandrer seg litt i puberteten, så de satte inn inn Jeremy Jackson som Hobie 2.

Om ikke lenge var også en ny tittelmelodi på plass, passende nok fremført av vokalisten i Survivor.

Til tonene av ikoniske «I’ll be there» fikk David Hasselhoff sprade rundt i badebuksa hele veien frem til årtusenskiftet.

Den tidlige kanselleringen hadde vært en forkledd velsignelse. Fridd fra bånd og krav fra et spesifikt amerikansk marked fikk de muligheten til å rette seg mot et internasjonalt publikum.

Det lønna seg. Det opereres med tall som tilsier at rundt en milliard mennesker fulgte serien da den var på høyden og flimret over skjermen i nærmere 150 land.

De påfølgende sesongene klarte serien å finne en fin flytsone der de mikset sammen de mest seervennlige elementene fra sykehus og politiserier.

At handlingen foregikk på en strand full av vakre mennesker gjorde også serien til en perfekt tumleplass for romanser og seksuell spenning.

For det ikke til å komme bort i fra at «Baywatch» aldri ville ha blitt det den hadde blitt, hvis ikke serien hadde blitt frontet av det ypperste 90-tallet hadde å by på av veldreide kropper.

Den første som ble hyret inn til stillingen «fager blondine med yppige bryster som, tro det eller ei, har kledd seg for denne rollen» var Erika Eleniak.

Hun hadde startet karrieren uskyldsrent nok med å gi Elliot et kyss i «E.T. the Extra-Terrestrial», men startet «Baywatch» som rykende fersk playmate.

Selv om Eleniak var den originale «Baywatch»-baben er det dama som debuterte i Playboy to måneder etter henne som huskes best.

Pamela Anderson entret «Baywatch» i tredje sesong i rollen som C.J. Parker.

Det var nok neppe personligheten til rollefiguren, «en snill og grei jente som liker meditasjon og sånn» , som trakk de store massene.

Pamela var allerede smått sangomsust som sexsymbol da hun entret serien.

Da hun forlot den igjen etter tre sesong med eksepsjonell suksess og et særdeles veldokumentert og skandaløst ekteskap med Tommy Lee var hun blitt et ikon ikke bare for serien, men for hele 90-tallet.

«Baywatch» hadde også et flatbrystet alibi i Alexandra Paul som spilte Stephanie Holden. Der serier slenger med en svart eller homofil karakter for å vise sitt vidsynte mangfold, hadde altså «Baywatch» med en politisk korrekt A-cup.

De passet heldigvis på gi Yasmine Bleeth rollen som søsteren hennes, slik at det den viktige rollen «fager brunette med yppig bryster» ikke ble stående tom.

Bleeth hadde riktig nok vunnet en pris av Soap Opera Digest for sine lovende ferdigheter som ung skuespillerinne, men jevnt over var det ganske skralt med hva hun og tidligere playmates og undertøysmodeller klarte å formidle av troverdige emosjoner.

De hadde vel heller aldri det beste materialet å jobbe med. Det er begrenset hvor mange episoder på rad man kan redde noen fra drukningsdøden.

Derfor var det nesten ingen grenser for hvilke arbeidsoppgaver badevaktene ble ansett som kompetente til. Så lenge noe skjedde vagt i nærheten av Santa Monica-stranda var gjengen i badetøy mer enn egnet for å håndtere jordskjelv, forsvinningssaker, dopsmugling og E-coli utbrudd.

Vel, det var kanskje ikke alltid så urealistisk. I starten av sesong syv har Logan Fowler, spilt av den australske kjekkasen Jaason Simmons, ambisjoner om å lage en spillefilm om et haiangrep.

Om ikke Logan selv hadde svimlende suksess med konseptet, så duppet i det minste Simmons egen karriere så vidt opp igjen over overflaten med en liten rolle i fjorårets beste verste film «Sharknado».

Simmons var faktisk en av dem det gikk tålelig greit med etter «Baywatch» tatt i betraktning at serien resulterte i en flom av skandaler og personlige tragedier. «Baywatch» var nemlig ikke det sunneste innspillingsmiljøet en ung skuespiller kunne vade inn i.

Erika Eleniak fikk et livslangt slit med spiseforstyrrelser og har gjort fint lite annet foran skjermen i tiden etter «Baywatch» enn å delta i en realityserie dedikert til emne. Jeremy Jackson ble arrestert med besittelse av metamfetamin og valgte å lufte skittentøyet sitt i det som er kjendistilværelsens ultimate avgrunn: «Celebrity Rehab with Dr. Drew».

Yasmine Bleeth trengte ikke en reality-serie for å formidle sine problemer til folket. Det ble en real sladderfest da hennes langvarige kokainmisbruk kulminerte i en arrestasjon og et tilhørende mugshot som neppe vil dukke opp i Playboy.

Pamela Anderson er en historie i seg selv, men med alle skandaleoppslagene hun har samlet opp i løpet av årene er det tydelig at oppmerksomheten hun ble tildelt på 90-tallet ikke etterlatte henne fullstendig i vater.

David Hasselhoff var likevel den som fikk størst problemer uten «Baywatch». Etter 11 sesonger, hvorav de to siste var dødskrampen «Baywatch: Hawaii» kunne ikke engang han holde serien flytende lenger.

Selv om han forsvant fra stranda, var tilværelsen han forsatt svært fuktig. Alkoholproblemet hans har i tiden etter «Baywatch» vært så alvorlig at han ved flere anledninger har vært kjørt til sykehuset med akutt alkoholforgiftning.

David Hasselhoff er av Guiness Rekordbok kåret til tidens mest sette tv-stjerne og det virker som om han overhodet ikke er klar for et liv uten kameraets oppmerksomhet. Det siste tiåret har han åpenbart også forsøkt å sette en rekord i være deltager i flest mulig realityprogrammer.

Den 24. februar i år startet han som programleder i «Hasselhoff – en Svensk Talkshow» på den globalt anerkjente kvalitetskanalen Tv3 Sverige.

Som selveste Mr. Baywatch burde kanskje The Hoff ha valgt en rute med litt mer verdighet.

Kanskje kunne han heller ha tilbrakt alderdommen i solen på en vakker plass ved havet.

Uten å bli filmet.