• Tradisjonen tro kårer Filter Film og TV årets 15 beste tv-øyeblikk! Og hver dag fram til nyttårsaften presenterer vi et nytt. Reine julekalenderen, si (bortsett fra at vi bare er halvveis på julaften). 
  • I dag: Nummer 9!
  • SPOILER for tredje sesong av «The Leftovers».

Tredje og siste sesong av «The Leftovers» var full av minneverdige øyeblikk, men vi skal nøye oss med ett.

Og nei, det er ikke den særdeles tilfredsstillende slutten vi snakker om.

Det kan sies at «The Leftovers» viktigste gjennomgangstemaer er sorg og religion, og at det således ikke er den letteste serien å fordøye.

Likevel, eller kanskje derfor, er en av dens fremste kvaliteter (og den har mange, mange, mange kvaliteter) hvor absurd og morsom den ofte kan være.

I episode fem toppet denne absurditeten seg i én perfekt setning, som samtidig tjener til å minne oss om hvor sterkt karakterarbeidet er.

Episoden starter med at mange av hovedpersonene, anført av presten Matt, blir tvunget til å reise med en ferge som egentlig er utleid til en sekt som arrangerer en orgie.

Når Matt er i fokus, har serien trent oss opp til å se verden gjennom hans øyne. Livet har behandlet ham slik bibelen behandlet Job, men likevel er han en særdeles gudfryktig mann som tror på mirakler og av hele sitt hjerte ønsker at universet gi mening. Kosmisk rettferdighet, rett og slett.

Uavhengig av om man deler troen hans eller ikke er dette perspektivet vi som seere er låst inn i når vi følger Matt.

Vi kjenner irrgangene i personligheten hans godt nok til å forstå både hva som gleder ham og som provoserer ham. Vi vet at det å være på en orgie-ferge er dypt ukomfortabelt for ham. Vi vet også at han er på randen, både fordi han er dødssyk og fordi han tror dommedag er på vei.

Så, når en særdeles kjip og skjeggete mann som sitter oppe på fergedekket hevder at han er Gud (og folk på festen synes det bare er kult), er det en selvfølgelighet i måten Matt tipper helt over og tar blasfemien dypt personlig.

Matt har flere trefninger med mannen, og som så ofte ellers i «The Leftovers» slites både han og vi mellom tro og tvil.

Kan skjeggemannen faktisk være Matts gud, eller er bare Matt i klinsj med en veldig kjip fyr?

For sikkerhets skyld kaster skjeggemannen etter hvert en av passasjerene overbord, med Matt som eneste vitne.

Hverken festdeltakere eller mannskap tar Matt seriøst når han forsøker å varsle om drapet. Det går ikke så bra.

Rundt ham på alle kanter er orgien i full gang, sentrert rundt Frasier, en lys levende løve som sitter i bur under dekk og symboliserer fruktbarhet og generell gudløs hedonisme.

Dette er en gjentagende, og intens, frustrasjon i livet til Matt.

At ingen lytter til ham, men i stedet behandler ham som han er litt koko. Også som seer er det vanskelig å vite hva man skal tro. Ble en mann virkelig kastet overbord? Det ville ikke vært første gang noen ser syner i «The Leftovers».

Uten støtte, selv hos vennene sine, forsøker Matt å stille skjeggemannen til veggs personlig, men det ender i nok et nederlag.

Universet forblir urettferdig – og denne gangen virker det som at Matt nesten har mistet troen i prosessen.

I hvert fall frem til ferga legger til kai.

På dette tidspunktet har noen omsider funnet liket i sjøen og tatt Matt på alvor, men samtidig er skjeggemannen i ferd med å snike seg i land i strømmen av passasjerer.

Det er på dette tidspunktet løven kommer seg ut av buret sitt.

Mens folkemengden hyler legger den på sprang etter skjeggemannen. Og den spiser Matts plageånd levende.

Matt observerer det hele fra ferga, hvor han står sammen med reisefølget sitt. Mens de er forskrekket, hviler kameraet på ryggen til Matt, lenge, slik at vi ikke kan se reaksjonen hans.

Så, omsider, snur han seg. Matt virker hverken overrasket eller hoverende, heller rolig og ettertenksom, som om alt som nettopp skjedde var det mest selvsagte i verden. Vekstskåla har tippet tilbake fra tvil til tro. Kosmisk rettferdighet.

Episoden kunne stoppet der og det hadde vært et særdeles solid stykke kvalitetsdrama allerede.

Men det er her «The Leftovers» nok en gang skiller seg fra så mange andre tv-serier. Den nøyer seg ikke med å være et skarve kvalitetsdrama. Sånne finnes det hundre av nå. I stedet tar den en sjans. Og scorer.

For etter en orgie og et drap og en mann som har blitt spist av en løve og en åndelig kamp på liv og død topper Matt det hele med å levere årets mest perfekte punchline til reisefellene sine, absurd i all sin hverdagslighet, en replikk vi bare tror på fordi alle timene vi har tilbragt med rollefiguren i forkant har lært oss å se verden gjennom hans skrudde filter:

«That’s the guy I was telling you about.»

Herregud, for en serie.

Og for en rolletolkning.

Skuespiller Christopher Eccleston spiller så forbanna bra at han kan få selv den mest hardbarka ateist til å heie på en kristenfanatiker.

Om du kan leve med at en særdeles engasjert sidekommentator fyller tre fjerdedeler av skjermen, kan du se scenen fra 10.45 i dette klippet:

Og hei, bonus-meme:

Alt er tristere med «The Leftovers»-musikken.

Til og med Emmy-nominasjonene.