• Tradisjonen tro kårer Filter Film og TV årets 15 beste tv-øyeblikk! Og hver dag fram til nyttårsaften presenterer vi et nytt. Reine julekalenderen, si (bortsett fra at vi bare er halvveis i dag). 
  • På selveste julaften: Nummer 8!

En folkefest i Bergen holdt utenfor – sportsåret 2017 kommer sannsynligvis ikke til å bli husket spesielt lenge.

Ikke var det OL og i det eneste store mesterskapet i fotball som gikk av stabelen scoret Ada Hegerberg og resten av Kvinnelandslaget til sammen stusselige NULL mål, før hun etterpå ikke gadd å være med lenger.

Noen øyeblikk vil likevel bli stående, og et av dem er herrenes langrennsstafett i Lahti-VM, dagen da Nasjonen Norge stopper opp og verdiskapningen er omtrent lik null.

Så også i år, og som så ofte før på grunn av Petter Northug, fyren med det heseblesende taktomslaget på sisteetappen («Det blir hundre meter! Det blir kilometere!»):

Forskjellen denne gangen? Petter Northug lå på hotellet. Ut på sisteetappen i Lahti, med ti blytunge kilometer gjennom finsk løssnø å se frem til, gikk isteden lille Finn Hågen Krogh fra Alta, med VMs til da suverent beste løper, russiske Sergej Ustjugov, jagende 17 sekunder bak ham som en rasende okse.

5 kilometer senere var de 17 sekundene blitt til 5, og alt så bekmørkt ut, og kanskje særlig siden Hågen Krogh ofte er en langrennsløper som, når ting er litt mindre viktig, kan se ut som han ikke alltid helt … gidder.

Men så har han en annen liten egenskap ved seg: han er kald. Og han lar seg ikke skremme:

Så iskald (eller «kaldere enn baksiden av en pute», som fotballkommentator Simen Stamsø Møller i TV 2 sikkert ville sagt) var denne røyskatta fra Finnmark at han bare fortsatte med sitt der fremme, gravde lenger ned i viljen enn noen gang tidligere, før han til slutt gikk i mål alene, og etterpå lurte alle på om han i det hele tatt hadde noe nervesystem i kroppen.

Og mens befolkningen hjemme i stuene hev etter pusten og prøvde å få tilbake noe som kunne minne om hvilepuls etter denne stalingradske stillingskrigen av en sisteetappe, smilte Finn Hågen Krogh skjevt og trakk litt på skuldrene.

Antakelig lurte han på hva det ble til middag.