Jeg hadde egentlig relativt moderate forventninger til «The Americans», og etter å ha sett den første episoden var jeg ikke overbevist om at dette var en serie jeg kom til å følge.
Iskald krig på tidlig 80-tall gir mange muligheter til å boltre seg i tidsriktig kostymer og musikk, og bare i løpet av piloten får vi en sexscene tonesatt av Phil Collins og en jaktsekvens lydlagt av Fleetwood Macs «Tusk». Så ok, den hadde alle de tidstypiske markørene på plass.
Likevel var jeg redd for at spiondramaet kanskje ikke hadde intelligens og dybde nok til å holde interessen oppe over en hel sesong.
Herregud, så feil jeg tok.
At «The Americans» var en av årets aller, aller beste nye serier forstod jeg først i episode tre, titulert «Gregory».
Gregory er en gammel black power-aktivist, og elskeren til hovedkarakteren og KGB-spionen Elizabeth (Keri Russell).
Nå skal han hjelpe Elizabeth med å få tak i Joyce Ramirez (Audrey Esparza), den hemmelige kona til en avdød KGB-agent, og deres baby. Problemet er bare at FBI også har Joyce under overvåkning, og det må en god del kreativ planlegging til for å få henne vekk.
Sekvensen der Gregory plukker opp Joyce er mesterlig konstruert på 70-tallsthrillervis: Den blåkjølige Philadelphia-vinteren, avledningsmanøvrene og den dramatiske musikken. Ren tv-perfeksjon.
Se sekvensen i videovinduet øverst.
Og herfra og sesongen ut er «The Americans» en ridebuksetett thriller, full av overraskende vendinger, strålende skuespill – og et par ordentlig hjerteskjærende øyeblikk.
Apropos hjerteskjærende øyeblikk: Jeg skal ikke spoile hvordan denne episoden ender, men Roxy Musics nydelige «Sunset» spilles i sluttscenen.
Sesong to av «The Americans» kommer på amerikanske skjermer i februar. Her er to ferske teasere:
LES OGSÅ:
Årets tv-øyeblikk nr. 30: Øystein Greni tar på seg rollen som dørselgeren Stein Torleif Bjella
