«Another Earth» er en gripende, helt glimrende sci-film, som gjorde undertegnede varm i hjertet og gav meg godt humør. Så hvorfor er jeg nødt til å ta noen forbehold før jeg helhjertet anbefaler den? Hvorfor føler jeg et defensivt behov for å forsvare «Another Earth» fra folk som ikke vil sette pris på den, og justere forventningsnivået så umiddelbart…?
Vel, dette er ikke akkurat sci-fi på nivå med «John Carter». Budsjettet hadde neppe dekket kostnadene til en brøkdel av alle mobiltelefonene James Cameron ødela under raserianfall på settet til «Avatar». «Another Earth» er en anti-blockbuster: en veldig lavmælt indie-produksjon, filmet på dugnad med helt ordinære videokameraer.
Alt er spilt inn i regissørens hjemby, med hjelp av gode venner og familie. En hjemmesnekret «laga sjæl»-film, som viser hva folk kan få til med minimale ressurser, høye ambisjoner og mye talent. Et skjørt lite drama, som utforsker veldig store ideer.
Regidebutant Mike Cahill ramser opp vidtspennende forbilder som Carl Sagan, Isaac Asimov og cineast-favoritten Krzysztof Kieslowski. Man kan merke innflytelsen til alle tre i «Another Earth».
Cahill har selv skrevet manuset sammen med hovedrolleinnehaver Brit Marling (som vi har skrevet om på Comoyo Filter tidligere), og hun er litt av en åpenbaring her. Skulle jeg veddet kalde kroner penger på kvinnelige filmtalenter vi kommer til å høre mye om de neste årene, ville jeg satset en betydelig slump sparepenger på henne.
«Another Earth» starter med et smell, i det den tenårige studenten Rhoda Williams (Brit Marling) frontkolliderer med familiemannen John Burroughs (William Mapother) bil. Hun har drukket, han mister kone og barn. En lysende karriere og et lykkelig liv knuses på noen sekunder. På bilradioen forteller nyhetene om en nyoppdaget planet som plutselig har dukket opp like ved jorden. Den likner på vår egen planet, ned til minste detalj. Et kosmisk speilbilde som media kaller «Earth 2» – og den kommer stadig nærmere vår egen klode.
Fire år senere slippes Rhoda ut av fengselet, og hun flytter inn på jenterommet hjemme hos foreldrene. Rhoda tar seg jobb som vaskehjelp på en ungdomsskole, så deprimert og tynget av skyldfølelse at hun knapt klarer å kommunisere med omverdenen. Et kald vinterdag prøver hun å begå selvmord med å fryse seg i hjel, men hun våker skuffet opp på sykehuset med frostskader. I et forsøk på å rydde opp i fortiden oppsøker Rhoda offeret i kollisjonen; John. En klassisk komponist og musikkprofessor som er i enda verre form enn henne. Han er et ødelagt menneske, som bor i et falleferdig gårdshus omgitt av søppel og tomme spritflasker.
Fremfor å fortelle hvem hun er og be om tilgivelse, lyver Rhoda på seg en jobb som hushjelp – og tilbyr seg å vaske hjemmet hans i et «gratis prøvetilbud». Hun tropper trofast opp hver uke for å skrubbe huset, og blir gradvis bedre kjent med John. Han aner ikke hvem som forårsaket bilulykken, siden Rhoda var mindreårig da hun ble dømt. De kommer gradvis nærmere hverandre, og løgnen vokser seg stadig større mens de innleder et forhold.
I mellomtiden har en Richard Branson-aktig milliardær utlyst en internettkonkurranse, der vinneren får bli med i hans første ekspedisjon til Earth 2. Forskere har oppdaget at planeten er så lik vår egen at selv innbyggerne er identiske. Rhoda drømmer om å reise dit, sånn at hun kan møte sitt andre jeg. Kanskje Rhoda 2 har tatt smartere valg i livet, og endte opp på et bedre sted?
Jo da, hvis du leter kan du finne paralleller til Lars von Triers «Melancholia», «Rabbit Hole» og tidligere nevnte Kieslowskis «Veronicas to liv» her – men «Another Earth» er noe for seg selv. Veldig ambisiøs, men slett ikke pretensiøs.
Mike Cahill bruker mangelen på ressurser til sin fordel, og forankrer sci-fi-elementene elementene i en dokumentarisk virkelighet. Filmen hopper glatt unna hvordan Earth 2 ville ha påvirket jordens gravitasjonsfelt, og alt sånt. Denne planeten fungerer som en metafor for de to hovedpersonenes indre liv, og har du problemer med sånne filosofiske funderinger vil du garantert miste tålmodigheten med «Another Earth» langt innen den gåtefulle slutten kommer.
Så nei: dette er neppe en film for alle, men hvis du i likhet med undertegnede faller for «Another World» vil du til gjengjeld falle skikkelig. En vakker liten film som virkelig varmer hjertet!
