• Lei «Age of the Hobbits» her!

Her er noe å være flau over: tilbake i 2004 plasserte jeg kinesiske Bai Ling på listen over årets hete filmnavn, i et av landets fremste filmblader. Hun hadde på dette tidspunktet allerede spilt i filmer som «The Crow», «Red Corner», og «Anna and the King». Nå var hun snart premiereklar med Hans Peter Molands engelskspråklige storproduksjon «The Beautiful Country», der hun hadde en av hovedrollene sammen med Nick Nolte og Tim Roth. Bai Ling skulle dessuten spille senator i den neste «Star Wars»-filmen, så det var lett å la seg villede til å tro at hun var en seriøs skuespiller med stjernepotensial…

… fremfor en skrullete oppmerksomhetstøyte som ble mest kjent for å vise frem puppene sine på den røde løperen. Så her er vi, i 2013, med en ellevill tøysefilm definitivt ikke er en «årets heteste filmnavn»-kandidat verdig. Men det er neppe snilt å peke nese til en skuespiller som har slitt med psykiske problemer siden tenårene, og har tilbrakt tid på mentalsykehus. Så vi hopper over hennes arrestasjon for butikktyveri og «eksentrisk oppførsel». Bai har forresten en innholdsrik blogg, og hun holder seg veldig bra til å ha rundet 46 år. La oss bare kalle henne en fargeklatt med ukonvensjonell smak når det gjelder å velge filmroller. Ahem.

Noe som pensler oss greit inn på «Age of the Hobbits», en billig The Asylum-produksjon som i likhet med de fleste av deres «mockbusters» ble laget som et skamløst forsøk på å cashe inn litt penger på oppmerksomheten rundt en kinoaktuell storfilm. I dette tilfelle: «The Hobbit: An Unexpected Journey». I motsetning til selskapets andre narrefilmer ble imidlertid «Age of the Hobbits» rettslig stoppet i USA. Produsentene bak «The Hobbit» tok ut et søksmål, siden de eier filmrettighetene til alt som har inneholder ordet Hobbit.

The Asylums unnskyldning var at «Age of the Hobbits» ikke var en referanse til J.R.R. Tolkien – men til «Homo Floresiensis», en utdødd art som ble oppdaget under arkeologiske utgravninger i Indonesia i 2003. Et kortvokst pygmefolk, også kalt Hobbits. Dommeren godtok ikke dette påskuddet, og stoppet utgivelsen i USA. The Asylum har nå døpt om filmen til «Clash of the Empires» i USA og «Lord of the Elves» i England – men her hjemme er den sluppet som «Age of Hobbits».

En fjollete film uansett tittel, som minner om en lurvete etterlikning av huleboerfilmene som var så populære på sytti- og åttitallet. La gå at ordet «hobbit» ikke dukker opp en eneste gang her, og småtassene omtaler konsekvent seg selv som «Trefolket». Vi befinner oss uansett ikke i billigutgaven av Midgard, men på Flores Island i Indonesia for 12.000 år siden. På den tiden mennesker og dinosaurer levde sammen, i henhold til Guds vilje – bare seks tusen år før jordens skapelse, i følge kreasjonister som George W. Bush. Her lever den kortvokste Hobbit-stammen i harmoni med naturen, mens de dyrker «The Earth Mother». De hilser på hverandre med en glad «sjubbadi!», noe jeg også skal begynne å gjøre. «Sjubbadi, kompis!». Sikkert «Hei på deg!» på indonesisk hobbitsk. Selv om historien utspiller seg i Indonesia ble alt spilt inn på location i Kambodsja, som ikke først og fremst er kjent for sin frodige filmindustri.

Til gjengjeld desto mer kjent for Pol Pot, folkemord og pedofile turister. Kongen av Kambodsja blir forresten takket i slutteksten, så jeg tipper dette var en innspilling litt utenom det vanlige. Siden Trefolket består av statister tatt rett fra Kambodsjas motsvarighet til NAV, er de fleste fornøyelig bedritent dubbet på amerikansk – med leppebevegelser som bare unntaksvis er i nærheten av å matche stemmene. Det er åpenbart begrenset hvor mange kortvokste statister den kambodsjanske utgaven av NAV klarer å raske sammen på kort varsel, så en stor del av Hobbit-stammen er spilt av barn.

Før vi fortsetter, en liten digresjon og en offentlig beklagelse. Før jul kom undertegnede i klammeri med «Norsk interesseforening for kortvokste» (jo, virkelig), som ikke satte særlig pris på at jeg brukte betegnelsen «dverg» i noen kultfilmomtaler. Jeg er oppriktig lei for at noen følte seg støtt, og tar full selvkritikk for en del flåsete begrep – men «dverg» er faktisk den korrekte betegnelsen innenfor mytologiens verden, og «Age of the Hobbits» kan trygt sies å holde seg i fantasiens sfære.

Så jeg håper det er ok-doke for alle at jeg bruker ordet «dverg» noen ganger til, forhåpentligvis uten å gjøre noen iltre. Pressens faglige utvalg har forhåpentligvis bedre ting å ta seg til enn å diskutere begrep som «klåfingret kåtdverg», «rabiat minirøver» og «forskrudd miniatyrovergriper» igjen. My bad. Jeg mener virkelig ikke å være nedlatende (beklager igjen), og er en stor fan av Peter Dinklage – så la oss alle være venner. Gruppeklem?

Så ja, Hobbit–folket er dverger. I starten av «Age of the Hobbits» spankulerer en liten gruppe av dem rundt i jungelen da de blir angrepet av «Steinmenn»: en ond kannibalstamme utstyrt med klubber og morsomme løstenner. De rir dessuten på drager, noe som antyder at A) dette ikke nødvendigvis er en historisk korrekt skildring av den indonesiske hobbitens hverdag, og B) at «Age of the Hobbits» har et litt større spesialeffektbudsjett enn de fleste Asylum-filmer.

Jeg vil ikke påstå at noen av de digitale beistene her er særlig overbevisende, men de har en Ray Harryhausen-aktig sjarm – og er det eneste elementet i filmen som fungerer helt ok. Sikkert fordi regissør Joseph J. Lawson jobbet med dataeffekter til «The Lord of the Rings: Return of the King» før han fikk en heldagsjobb hos The Asylum. Han regidebuterte med «Nazis at the Centre of the Earth», som vi anmeldte i fjor.

De onde, siklende steinmennene fanger de vertikalt utfordrede Hobbit-folket i nett, biter nesa av en av dem – og forlanger å få vite hvor landsbyen deres er: «Grrr, where village?!» I mellomtiden klarer vår kortvokste helt Goben (Sun Korng) å komme seg unna, og advarer resten av Hobbitene. For sent. Hele landsbyen angripes av Steinfolket, og deres fryktinngytende, flygende datadrager.

Forresten artig at en av hobbitene ser ut til å være ikledd joggebukse. Innspillingslederen hadde sikkert omgangssyke dagen de filmet denne scenen. I bakgrunnen kan man også se at noen av disse mektige steinmenn-krigerne flirer og ser rett inn i kamera, bare for å gjøre det klinkende klart aldri i livet har vært på et filmsett før. De hjelpeløse skuespillerprestasjonene er en kilde til mye moro, og forvandler dette stadig til en dypt forstyrret parodi.

Mesteparten av hobbit–stammen blir bortført av de onde steinmennene, inklusive moren til vår diminutive helt Goben – så han begir seg ut på eventyr for å redde sitt folk, sammen med faren Tak Tek (Srogn) og lillesøster Omi (Khom Lyly). De har dårlig tid, siden steinmennene akter å ofre hobbitene til sin månegud, og deretter spise dem opp i et skikkelig etegilde førstkommende fullmåne. For å komme seg frem til steinmennenes hule i fjellene må de tre hobbitene gå igjennom territoriet til de fryktede «kjempene». Og dette er trolig den eneste gangen Bai Ling noensinne vil få muligheten til å spille en kjempe.

Jeg mener, dama er toppen 1:60 høy på sokkelesten. Hun er Laylan, en mektig kriger i kjempenes stamme – og en av de få skuespillerne som ikke er dubbet, men snakker gebrokken engelsk med kinesisk aksent. Jeg har forresten stor sans for øyeblikket der Ling prøver å trikse med spydet sitt, og nesten mister det. «Cut, print!». Ingen grunn til å sløse bort verdifull tid på å filme en sånn scene på nytt. Man har heller ikke tatt seg bryet med å sminke bort «tramp stamp»-tatoveringen Bai Ling har over rumpa, eller eventuelt gi henne et kostyme som dekker den. Bra jobba.

Tak Tek redder livet til den stolte jegeren Amthar, som er spilt av «Stargate SG-1»-kjenningen Christopher Judge. Jeg synes synd oppriktig på Judge. En dyktig skuespiller med mye patos og en glimrende stemme, som faktisk gjør et krafttak for å ta dette tøyset på alvor – og han klarer det umulige: å beholde verdigheten sin i denne filmen. I fjor hadde Judge en gjesterolle i «The Dark Knight Rises», og like etterpå står han i et linklede på et jorde under en gråværsdag på landsbygda i Kambodsja, omgitt av forvirrede dverger som ikke snakker et ord engelsk. Det er sånt som får skuespillere til å begynne å drikke.

Som takk for hjelpen ønsker Amthar å hjelpe Goben og co med å befri dvergfolket, men han får blankt avslag av sin merkelige klanhøvding Korm. Heldigvis stiller Amthar opp allikevel, sammen med amasonen Laylan og et par kumpaner. I løpet av denne farefulle ferden blir våre venner angrepet av en ilter kvist, en dataanimert kjempe-edderkopp, to gigantiske giftøgler og en et par dusin keitete statister med løstenner.

«Age of the Hobbits» en av de artigere filmene jeg har sett på en stund, som faktisk fikk meg til å le høyt flere ganger. Ikke så ofte det skjer. Så som en slem crazykomedie fortjener den tommelen opp, som det meste annet: tommelen ned. Sånn ellers er som sagt de digitale effektene av en litt høyere The Asylum-standard enn normalt, og Christopher Judge fortjener respekt. Gi den mannen en Oscar! Hvis du liker å le av dårlige kalkunfilmer kan jeg helhjertet anbefale dette tøyset, men ellers kan du trygt se noe helt annet.

Disse huleboer-filmene, for eksempel:

«Wild Women of Wongo» (1958)

«One Million Years B.C.» (1966)

«One Million AC/DC» (1970)

«Creatures the World Forgot» (1971)

«When Women Had Tails» (1970)

«The Quest for Fire» (1981)

«Ironmaster» (1983)

«Clan of the Cave Bear» (1986)

«10.000 B.C.» (2008)

• Lei «Age of the Hobbits» her!