ieH, ella nemmas! åS resus iv tter i gnag dem kon ne pacer. Å evirks sgnelkab re giledejk, ås la sso ettuls dem ted trableddimu.

HBO Nordic følger samme eksentriske sendeskjemaet som den amerikanske kollegaen Showtime, noe som betyr at de første episodene av «Twin Peaks» slippes på løpende bånd. Fremfor å vente en uke til neste gang kommer dermed recap nummer to nå: så se opp for spoilers og skrikende demon-trær.

Da vi sist forlot «Twin Peaks» hadde politimyndighetene i Buckhorn, South Dakota funnet liket av bibliotekaren Ruth Davenport. Eller i det minste hodet hennes, som var plassert på kroppen til en fortsatt uidentifisert mann.

Overlæreren William Hastings (Matthew Lillard) sitter fortsatt fengslet i påvente av en tiltale for mordet på Ruth, og får besøk av kona Phyllis (Cornelia Guest).

Han har et bra grep på situasjonen: «I’m in so much trouble!».

Bill hevder fortsatt at han ikke drepte Ruth, men tilstår for kona at han hadde en drøm samme natt. En drøm der han var i leiligheten hennes. Kona er overbevist om at ektemannen drepte Ruth, for fingertrykkene hans var jo over hele leiligheten.

Han kunne da i det minste vært smart nok til å bruke hansker.

Bill sverger på at alt bare var en drøm, mens kona mener «fuck you, you fucking bastard!». Kona er ikke ilter fordi ektemannen står tiltalt for et bestialsk dobbeltdrap, men fordi han hadde et sidesprang. Med hvem er fortsatt et åpent spørsmål. Bill vet dessuten at kona bollet en mann ved navn George, «kanskje noen andre, også» – så da jevner det seg muligens ut?

Ikke ifølge Phyllis: «You’re going down! Life in prison, Bill. Life in prison!».

«Oh my god!» sier Bill, som om det var et mantra som kan transportere ham ut av dette marerittet.

Utenfor møter Phyllis elskeren George (Neil Dickson), som lurer på hvordan det går med Bill. «Han vet», svarer Phyllis.

Ses senere.

I cellen bortenfor Bill sitter en svartmalt mann med ville øyne, fastfrosset og ubevegelig.

Og så forsvinner han, mens hodet hans svever mot taket.

Jepp, alt er helt normalt. Ingenting utenom det vanlige her.

Hjemme møter Phyllis demonbesatte dobbeltgjenger-Dale (Kyle MacLachlan). Hun virker glad for å se ham, så ingen tvil om at Phyllis er full av muffens og har fått ektemannen uskyldig fengslet.

Demon-Dale er behaget: «You did good. You followed human nature perfectly».

Og så skyter han Phyllis rett i skolten med pistolen til George.

I Las Vegas sitter Mr. Duncan Todd (Patrick Fischler) på et kontor med stilige funkismøbler (muligens designet av David Lynch himself?). Han tilkaller assistenten George (Neil Dickson), gir ham to bunker med pengesedler og forteller at hun har fått jobben.

Hvem er hun, og hva er jobben? George spør nølende «Why do you let him make you… do these things?».

Mr. Todd svarer etter en veldig lang tenkepause: «Roger, you better hope that you never get involved with someone like him. Never have someone like him in your life».

Et godt råd, særlig hvis mannen de snakker om er demon-Dale – eller er det noen enda verre enn ham der ute?

Et tog kjører forbi i nattemørket. En bil kjører forbi Bell’s Motor Lodge Motel, som befinner seg i Buckhorn, South Dakota. Ja, samme by som Ruth Davenport ble myrdet. I dineren sitter Demon-Dale og hans kriminelle kumpaner Ray (George Griffith) og Darya (Nicole LaLiberte): sammen med mekanikeren Jack (Steve Baker).

Vi vet ikke hvem Jack er ennå, men han spiser spagetti med stor innlevelse. Ray har hørt fra Darya at demon-Dale er urolig over noe som skal skje om en dag eller to, men han kjenner åpenbart ikke Mr C særlig godt.

Menneskelige følelser er fremmed for ham.

«I’m not worried, Ray – about anything. For a while, after tomorrow, I’ll need to be on my own. That might be a good time for you to learn how to mind your own business».

Ray skal fikse informasjonen Mr. C trenger, men blir korrigert.

«Want, not need. I don’t need anything, Ray. If there’s one thing you should know about me, Ray, it’s that I don’t need anything. I want. And I want that information».

Informasjonen kommer fra sekretæren til en mann ved navn Hastings. William Hastings, kanskje? Demon-Dale er langt fra like lett på latteren som gamle Killer Bob var. Han lo jo av alt, skøyeren. Dale er bare sint, slem og sur.

En lommelykt lyser opp trærne i en veldig mørk natt.

Den tilhører visesheriff Hawk (Michael Horse), som får nok en telefon fra The Log Lady (Catherine Coulson).

Hun kan opplyse ham om at«the stars turn and time presents itself».

Vær forsiktig. Vi kan anta at det betyr at døren til The Black Lodge endelig vil åpne seg igjen, for første gang på 25 år.

Hun inviter Hawk på kaffe og pai, noe som i så tilfelle ville ha vært første pai noen spiser denne sesongen. Så synd Hawk er for travelt opptatt. Han befinner seg i Ghostwood-nasjonalparken, og kommer til et hull i bakken, full av størknet olje. Inngangen til The Black Lodge.

Trærne blir røde et sekund. Inni The Black Lodge sitter Dale Cooper (Kyle MacLachlan) fortsatt i sofastolen, og han har en interessant pin på jakkeslaget. Ser ut som et indiansk symbol.

Han har fått besøk av Mike (Al Strobel), alias Philip Michael Renard, alias Den enarmede mannen, som spør på baklengsspråk «Is this future? Or is it past?».

Cooper er ikke sikker.

Den enarmede mannen forsvinner, og isteden kommer en middelaldrende Laura Palmer-dobbeltgjenger (Sheryl Lee). Fortsatt vakker, men litt trist.

Hun hevder at Cooper kan gå ut nå. Cooper lurer på om hun er Laura, og skikkelsen svarer «I feel like I know her… but sometimes my arms bend back».

Hmm, høres velkjent ut. En referanse til at Lauras armer ble bundet bak ryggen hennes når hun ble myrdet. «I am dead… yet I live».

Bra at vi fikk klaret opp i det.

Laura tar av seg fjeset, og inni er det bare hvitt lys.

Hun trer på seg ansiktsmasken igjen.

Gir Dale et kyss, smiler, hvisker noe og Dale virker rystet over det hun sier.

Deretter fyker Laura skrikende opp i gardinene og forsvinner.

De røde gardinene blafrer. En hvit hest åpenbarer seg.

Vanligvis et tegn på at noen vil dø. Gulvet rister, og der er Den enarmede mannen, som nok en gang spør «Is this future? Or is it past?». 25 år med dette hadde sannelig gjort meg litt rådvill, også.

Den enarmede mannen tar med Dale Cooper til et elektrisk tre som har et kjøttbit-hode der juletrestjernen skulle ha vært. «The evolution of the arm».

Dette er med andre ord hva The Man from Another Place forvandlet seg til, og muligens hva han mente da han i sesongfinalen for 25 år siden sa «When you see me again, it won’t be me».

Ja, jeg innrømmer at dette kanskje kan være en ørliten smule forvirrende for dem som ikke har sett «Twin Peaks» før nå.

«I am the arm», sier trestumpen hjelpsomt, «and I sound like this». Slurpe-slurpe-slurpe, gurgler det elektriske arm-treet.

Husker Dale den onde dobbeltgjengeren sin?

Det gjør han, mens vi får et raskt glimt fra sesongfinalen til sesong to:

Demon-Dale og Killer Bob fikk seg en god latter. Good times.

Dale husker at han jaget dobbeltgjengeren sin rundt i The Black Lodge uten hell, og endte opp fanget her.

Den snakkende, elektriske kvisten som engang var både en arm og en dansende baklengsdverg sier: «He must come back in before you can go out».

Så Demon-Dale må fanges, og dras tilbake i The Black Lodge før snille-Dale kan reise tilbake til virkeligheten?

Grei deal. Det forsto vi, i alle fall.

Tilbake i virkeligheten har demon-Dale har fått en svart Cadillac av Jack, og som takk for hjelpen maserer demon-Dale kinnene hans så grundig at Jack dør.

Tilbake på motellrommet snakker Darya med noen, og legger på sekunder før demon-Dale dukker opp. Neppe et smart trekk å lyve til ham, men Darya hevder at hun snakket med Jack. Som jo allerede er død av kinnmassasje-overdose.

Ray møtte ikke opp som avtalt, og demon-Dale er skuffet over at Darya lyver til ham. Han spiller et lydopptak av telefonsamtalen hun akkurat hadde.

Ray befinner seg i fengsel etter å han fraktet våpen over statsgrensen: «I fucked up, the worst possible moment».

Ray hevder på opptaket at han har mottatt en telefonsamtale fra Jeffreys, og at det er opp til Darya å drepe Cooper.

Demon-Dale gir henne et hardt knyttneveslag rett i fleisen.

«The game begins».

Darya hevder at hun ikke vet hvem som betale henne og Ray til å drepe demon-Dale, men vedkommende var villig til å gi dem en halv million dollar på deling for å utføre jobben.

En person med så mye penger kan muligens være en milliardær. Kanskje den samme anonyme milliardæren som finansierer glassboks-eksperimentet i New York?

Bare en teori, av mange. Men uansett noe å tygge på.

Demon-Dale er allerede forberedt på å bli tvunget tilbake til The Black Lodge, men han akter ikke å dra tilbake dit frivillig.

«I’ve got a plan for that one».

Men nå sitter Ray i fengsel, og han har sentral informasjon demon-Dale trenger: «Geographical coordinates, numbers, letters».

Dale viser henne et oppskrapet spillkort. Et sparess der noen har skriblet en sort skikkelse med antenner i tusj.

Har hun sett dette før? Har vi? Dette er hva han er ute etter.

Darya lurer på om demon-Dale vil drepe henne, og vi vet alle svaret på det spørsmålet.

Han skyter henne rett i skolten, og kontakter en mann ved navn Philip Jeffreys.

Vi har hørt det navnet før. Philip Jeffreys er nemlig den teleporterende FBI-agenten spilt av salige David Bowie i «Fire Walk With Me»:

Det var opprinnelig meningen at David Bowie skulle spille en gjesterolle i denne sesongen, men han døde angivelig før innspillingen startet.

Betyr dette at vi allikevel vil få et gjensyn med agent Jeffreys på et tidspunkt? Er dette forresten samme Jeffreys som beordret Darya og Ray å drepe demon-Dale?

Etter to episoder er det sannelig tilstrekkelig med mysterier, så til de grader at vi lett kan falle ned i et kaninhull full av teorier.

Spennende, men tilbake til handlingen.

«I missed you in New York», hevder Phillip Jeffreys (som slett ikke høres ut som Bowie).

Så dette har noe å gjøre med glassboksen? Enda mer interessant: Phillip nevner at han vet at «you met with major Garland Briggs».

Den samme Garland Briggs som spilte en sentral rolle i de første «Twin Peaks»-sesongene. Ground control to major Briggs!

Demon-Dale lurer på hvordan Phillip vet det, men alt han får som svar er «Actually, I just called to say goodbye».

Vel, egentlig ringte demon-Dale til ham, men la oss ikke henge oss opp i detaljer. Virker uansett som mannen i den andre enden ikke egentlig er Philip Jeffreys, men en bedrager.

Han fortsetter: «You’re going back in tomorrow, and I will be with Bob again».

Klikk. Vent, jeg har spørsmål! Så fryktelig mange spørsmål!

Selv Dale blir tankefull.

Han åpner FBIs database, og søker opp Yankton Federal Prison.

Dataskjermen blafrer, som om demon-Dales ondskap har en elektrisk ladning.

Han laster ned plantegningene til fengselet, og banker på døren til hotellrommet ved siden av. Der venter Chantal (Jennifer Jason Leigh), som får beskjed om å rydde opp på rommet hans.

«Darya? That’s good news. I was getting so jealous of that bitch!».

Chantal og ektemannen Hutch jobber for Dale, men akkurat hva de gjør et atter et åpent spørsmål. Slemme-Dale tafser på henne i badebukseområdet. «Oh, you»re nice and wet».

Snille-Dale står fortsatt foran det snakkende armtreet, som forteller:

«257. Time and time again. Bob Bob Bob. Go now!».

Ikke sant. Dale går, men kommer ikke forbi den røde gardinen.

Han møter Leland Palmer (Ray Wise), som virker veldig betuttet. «Find Laura!».

Rommet vibrerer. «Something’s wrong», mener den enarmede mannen.

«My doppelganger!» frykter det snakkende treet.

«Hjernen min!», klynker jeg.

Bak en av gardinene ser snille-Dale en motorvei: der hans onde dobbeltgjenger er på vei til Yankton føderale fengsel.

Den armløse Venus de Milo-statuen i lobbyen forvandler seg plutselig til det snakkende armtreets rasende dobbeltgjenger. At det ikke engang er en av de ti rareste setningene jeg har skrevet i dag sier litt om hvor langt ute denne episoden er.

Slemme-treet brøler «Non-existent!», og gulvet åpner seg mens Dale faller ned i verdensrommet.

Han lander med et klask på glassboksen. Eller i alle fall den ytre delen av glassboksen, som befinner seg utenfor bygningen, og er forbundet til den andre glassboksen med en metallsylinder.

Ja, jeg vet. Dale Cooper svever vektløst gjennom glasset, gjennom metallsylinderen og inni den andre glassboksen. Vi har reist i tid og er tilbake i forrige episode, mens Sam (Benjamin Rosenfield) er i ferd med å ta med Tracey (Madeline Zima) inn i rommet.

Betyr det at det var Dale Cooper som klorte dem i hjel, eller slapp noe annet inn i glassboksen sammen med ham? Innen vi finner ut noe mer om det begynner glassboksen med Dale å vibrere. Den blir til mindre bokser, og så slenges han ut i verdensrommet igjen. Mind blown!

Tilbake i Twin Peaks sitter Lauras stakkarslige mamma Sarah Palmer (Grace Zabriskie) alene og kjederøyker foran TV-en, mens hun drikker Bloody Mary og ser en naturdokumentar der løver dreper en vannbøffel. Brutalt!

På scenen i The Bang Bang Bar synger Chromatics «Shadow, take me down with you». Der er Shelley (Mädchen Amick), som drikker shots sammen med tre venninner.

Hun hevder at datteren Becky er sammen med feil fyr, og at noe er veldig galt med Steven. Hun ser uforskammet bra ut. Og der er motorsykkelrebellen James Hurley (James Marshall), nå en fullvoksen kar med lite hår.

Øynene deres møtes over dansegulvet. James har vært stille etter at han ble skadet i en bilulykke, men Shelley digger ham fortsatt.

«James is still cool. He’s always been cool».

Shelley har allikevel mer brunst i blikket så fort hun ser Red (Baltazar Getty). En ny fyr i serien, som flørter ved å gi henne et kult pistolhåndskudd.

For en barsking.

«For the last time. For the last time» synger Chromatics, og rulleteksten spiller oss ut.

Men dette er jo langt fra siste gang. Fortsatt 16 episoder igjen.

Jeg spår at dette kommer til å bli litt rart. Hvis vi ser bort fra Dale Coopers strabaser i The Black Lodge er dette fortsatt mye mer lettfattelig enn «Inland Empire», og alt ser ut til å ha en intern logikk.

Selv om vi ikke får svar på alt som skjer, tipper jeg at det meste har sin forklaring. For å summere opp og klargjøre litt, dette har vi funnet ut:

Vi vet at demon-Dale konspirerte med Phyllis Hastings, som var involvert i drapet på Ruth Davenport – og at slemme-Dale trolig var «den andre elskeren» ektemannen Bill mistenkte at hun bollet.

Phyllis er uansett død nå, så hva hun enn gjorde er allerede gjort, og demon-Dale er ferdig med henne.

Dale pønsket på en plan som vil forhindre at han vil bli sendt tilbake til The Black Lodge.

Til det formålet trenger han koordinatene til et viktig sted, som småforbryteren Ray skulle få fra sekretæren til en mann ved navn Hastings. Trolig den samme William Hastings som nå er fengslet for mord. Så er det snakk om sekretæren Bill hadde et forhold til?

Uansett, siden Ray er fengslet må demon-Dale få tak i ham på et vis, så han planlegger nå å bryte seg inn i Yankton føderale fengsel for å få fatt i informasjonen han trenger.

Jeg tipper at demon-Dale Cooper prøver å finne koordinatene til The White Lodge: den gode og uskyldsrene motsvarigheten til The Black Lodge.

Vi fikk i alle fall vite at demon-Dale har vært i kontakt med major Garland Briggs, en opphøyd etterforsker av hemmeligstemplede fenomener –angivelig en av de få menneskene som har besøkt The White Lodge.

Siden demon-Dale har hatt kontakt med major Briggs er det nærliggende å tro at han nå er død (ikke minst fordi skuespilleren som portretterte ham i de to første sesongene, Don S. David, døde av et hjerteattakk i 2008).

Akkurat hva demon-Dale akter å finne på i The White Lodge er et vidåpent spørsmål, som vi forhåpentligvis får svar på i en fremtidig episode.

Men akkurat nå trenger den stakkars hjernen min å hvile seg et par timer før vi fortsetter.

ANTALL KAFFEKOPPER DRUKKET: 4

ANTALL PAIER SPIST: 0

WTF: Ikke bare har The Man from Another Place forandret seg til et snakkende tre, han har dessuten en demonisk dobbeltgjenger! Hei, svartmalt, stivfrossen raring i fengselscelle, med hode som svever opp i skyene. Laura Palmer tar av seg fjeset, og Dale Cooper svever i space.

SENTRALE SPØRSMÅL: Hvem var den svartmalte fengselsånden? Hva var spillkort-symbolet demon-Dale viste til Darya? Vil FBI-agent Jeffreys vende tilbake? Hva hvisket Laura Palmer til Dale? Hvem ga seg ut for å være Jeffreys under samtalen med demon-Dale, og hva pønsker han på? Hva er betydningen av tallet «257»? Hvordan skal demon-Dale bryte seg inn i et føderalt fengsel? Hva skjer med snille-Dale oppe i stjernene? Hvorfor er klokken to timer tidligere enn da jeg startet denne episoden? Og hvorfor ser jeg deg i drømmene mine?

RIP: Phyllis, Darya, Jack og vannbøffel.

BESTE REPLIKK: David Lynch sender en liten fuck you til skuespilleren Michael J. Anderson: «I am the arm, and I sound like this: slurpe-slurpe-slurpe».

BOB-FAKTOR: Skyhøy Bob-faktor! Har gjør til og med et lattermildt gjestespill.

FUN FACTS:

I The Bang Bang Bar kan vi skimte en bartender som minner mistenkelig om Jacques Renault. En av Laura Palmers mange sexpartnere, som senere ble drept av Leland Palmer. I følge slutteksten spilles bartenderen av samme skuespiller: Walter Olkewicz, men rollefiguren hans har navnet Jean-Michel Renault. Så kanskje den ukjente broren til Jacques? Nok et mysterium.

Vi får et gjestespill av en ny figur ved navn Red, spilt av Baltazar Getty. I yngre dager hadde Balt-Balt-Baltazar en av hovedrollene i Lynch-filmen «Lost Highway».

David Lynch har ikke bare skrevet, produsert, regissert, delvis redigert og skapt lyd-designet i alle atten episoder, men han har også dratt med seg flere av sine faste samarbeidspartnere. Inklusive filmklipperen Duwayne Dunham og filmfotografen Peter Deming.

Showtime har produsert en tredelt mini-dokumentar om «Twin Peaks», som du kan se her:

…Samt her og her.

Drapet på mekanikeren Jack tok litt lengre tid i første klipp av episoden. Her en den komplette utgaven av scenen:

KARAKTER: Ni små ugler gjemt inni åtte større ugler, som sitter på grenene i et kjøtt-tre og stirrer rett inn i sjelen din med blikk som gjør det klinkende klart at de ikke liker det de ser.