I dag er dagen. I hvert fall i amerikansk tidsregning. Strengt tatt er morgendagen dagen her i HBO Nordic-land. Men uansett:

David Lynch. «Twin Peaks». Tredje sesong. Stor ståhei.

I påvente av recapene Espen Svenningsen Rambøl skal skrive for Filter Film og TV (Jepp! Gled dere!) har vi spurt et knippe norske film- og serieskapere om hvorvidt «Twin Peaks» har påvirket dem i det de gjør i dag, om de trenger en tredje sesong og hva som kan gjøre at den nye sesongen lykkes eller feiler.

Tommy Wirkola: – Killer Bob dukker stadig opp i marerittene mine

Regissør Tommy Wirkola, snart klar med sci-fi-thrilleren «What Happened to Monday», forteller Filter Film og TV at han var i 11-12 års-alderen da «Twin Peaks» rullet over norske skjermer. Serien gjorde et uutslettelig inntrykk.

– Jeg overdriver ikke når jeg sier at Killer Bob stadig dukker opp i marerittene mine noen ganger i året, selv om jeg er 38 år gammel. Det er veldig brent inn i meg. Spesielt Bob gjorde et stort inntrykk.

I 2012 sto han bak en nordnorsk variant – «Hellfjord» – som mikset «Twin Peaks»-referanser med humor og arketyper Wirkola og samarbeidspartner Frode Henriksen kjente fra oppveksten i Finnmark.

– Alt var lov, det var ingen regler. Han var ikke redd for å ta seg god tid og sette opp ting. Det var noe vi var veldig bevisst på. Alt trenger ikke fremme plottet hele tiden. Det gjør ikke «Twin Peaks», og det gjorde ikke vi med «Hellfjord».

Han mener absolutt at behovet for en tredje sesong er til stede, spesielt med tanke på hvor andre sesong forlot Dale Cooper.

– «Twin Peaks» slutta med tidenes jævligste cliffhanger, og den slutten har plaga meg i alle år.

Det hjelper også at David Lynch har hatt regi på samtlige episoder.

– Du får ikke bare ny «Twin Peaks», men ny Lynch. Og det er ufiltrert Lynch, han får gjøre akkurat hva han vil. Jeg vet mange sier det er risky, men jeg velger å være positiv.

Det eneste som kan tale mot serien for Wirkolas del er at Bob ikke lenger er med. Frank Silva, som spilte den overnaturlige skurken, døde i 1995.

– For meg var det så sinnsykt ikonisk i den første serien, så jeg er spent på hvordan de viser den ultimate ondskapen og The Black Lodge denne gangen.

Siv Rajendram Eliassen: – Tok på meg joggeskoene og sto med bæresele foran tv-en

– «Twin Peaks» har betydd kjempemye for meg. Det er rett og slett den første serien jeg kan huske som gjorde et så stort inntrykk at jeg tenkte at det måtte være gøy å lage sånne historier.

For Siv Rajendram Eliassen, som sammen med Anna Bache-Wiig har skapt «Frikjent», var karakterene det mest fascinerende ved serien.

– Selv om det er en mordgåte og den etablerer den døde piken på en ikonisk måte er det den første serien som kombinerer krim med psykologisk karakterdrama på den måten, i hvert fall som jeg vet om.

Det å følge med hver uke var imidlertid en smule komplisert, all den tid hun nylig hadde født og sønnen hennes slet med kolikk.

– Han gråt stort sett fast hver kveld på den tiden. Jeg tok på meg joggeskoene og sto med bæresele foran tv-en og jogget så jeg fikk sett «Twin Peaks». Det var såpass.

I forkant av den nye sesongen har hun blandede følelser.

– «Twin Peaks»-minnet er så komplett, den erfaringen er en kulturell byggestein for meg. På den ene siden vil man ha mer av noe bra, men samtidig er det et sjansespill. Kan man skape den samme fascinasjonskraften og mystikken som kjentes så original den gangen?

Hun ser for seg at den veldige innflytelsen serien har hatt på andre serier, alt fra «Picket Fences» til «The X-Files» og «Broadchurch», kan bli den største fallgruven for serien.

– «Twin Peaks» har vært skoledannende for en hel industri. Jeg ser ikke for meg at serieskaperne vil sende en serie ut på markedet som ikke er objektivt velkomponert, men hvordan skal de være nyskapende i dag? Om serien skuffer er det ikke fordi de ikke lykkes, men fordi alt har vært gjort i de 20 årene siden den gang.

Erik Skjoldbjærg: – Imponerende om de gjør som «Mad Max»

– Det var den første tv-serien som tok meg i voksen alder. Og da gikk jeg på filmskole. Den og «Riket» var 90-tallets tv-serier.

At Erik Skjoldbjærg, ansvarlig for den norske filmklassikeren «Insomnia», har et nært forhold til «Twin Peaks» kommer kanskje ikke som noen bombe.

Regissøren, som jobber med seriesuksessen «Okkupert» nå om dagen, trekker frem det unkonvensjonelle i at en feiret filmregissør på starten av 90-tallet skulle finne på å involvere seg i en tv-serie.

– På den tiden var jo David Lynch den mest suksessrike regissøren, og hadde nettopp vunnet i Cannes. Det at han valgte å gjøre en tv-serie var i seg selv spennende, tv-drama hadde ikke på langt nær den posisjonen det har i dag.

Og så var det selve serien, hvor han opplevde atmosfæren som sterkere enn dramaet.

– Det er mye plot i «Twin Peaks», men det er atmosfæren og universet som gjør det til noe helt eget. Den har noe absurd innbakt i seg som gjør at du føler det er like mye drøm som virkelighet, det er smeltet sammen.

– Trenger vi en tredje sesong?

– Njæææh. Det er nesten feil spørsmål. Det meste som lages er ikke fordi noen trenger det, men fordi det er marked for å lage det, sier Skjoldbjærg.

– Motivene for at Lynch har valgt å gjøre det vet jeg ikke, men det er gått lang tid. Han har en helt annen konkurranse på tv-seriefronten i dag enn han hadde da. Jeg vet ikke engang om jeg kommer til å se den nye sesongen. For meg er de to sesongene som jeg husker dem liksom… Hvis jeg merker at den tredje sesongen forringer opplevelsen min av «Twin Peaks» vil jeg legge den fra meg og prøve å glemme at den finnes.

Skjoldbjærg skisserer imidlertid også opp et alternativt, og mer optimistisk, scenario.

– Om de gjør som «Mad Max», hvor samme regissør kom tilbake og lagde en knallfilm som er gjenkjennbar utifra universet som er skapt, samtidig som den var mye mer dynamisk og svarte til action-event-filmene av i dag, da er det desto mer imponerende.

Anna Bache-Wiig: – Vi samlet oss i kjellerstua for å se

– Det var den første serien som ble en snakkis, i hvert fall som jeg kan huske.

Da «Twin Peaks» ble vist i Norge var Anna Bache-Wiig ennå ungdomsskoleelev, forteller hun Filter Film og TV.

– Vi var en liten gjeng fra nabolaget som samlet oss i kjellerstua for å se serien, det var noe vi kunne glede oss til hele dagen.

For Bache-Wiig, som sammen med Siv Rajendram Eliassen står bak «Frikjent», opplevdes «Twin Peaks» som et friskt pust med sine surrealistiske elementer, mystiske univers og spennende rollefigurer.

– Det var noe helt særegent ved hele universet, så det har vært en inspirasjon til å tøye sjangere og lage noe helt nytt.

– Trenger vi en tredje sesong?

– Nei, det synes jeg ikke. Men sånn er det vel kanskje når man bikker 40, at man ikke skjønner vitsen med å lage remakes. Jeg skjønte ikke hvorfor de skulle lage en ny «Karate Kid»-film heller. Men jeg er sikkert bare gammel og sur.

Bache-Wiig tror 2017-utgaven av «Twin Peaks» står overfor en vanskelig balanseringsøvelse, fordi seriens allerede store og særdeles begeistrede publikum vil sammenligne med originalserien og se enhver endring som en skuffelse.

– Det er nesten umulig å tilfredsstille fansen. Gjør du noe nytt vil de synes det er et problem, og en kopi av det gamle er også et problem. Men om det lykkes er det kanskje fordi de har klart å fornye seg ved å igjen være nyskapende. Klarer de å bruke de gamle elementene på en ny måte så noe helt nytt oppstår kan den få mange nye fans. Men jeg tror ikke gamle fans vil bli kjempebegeistret, sier Bache-Wiig.

– Eller, det skal godt gjøres.

André Øvredal: – Selv etter en million tv-serier er den fortsatt helt unik

– Jeg har et rasjonelt forhold til det.

For all del, André Øvredal er glad i «Twin Peaks». Den første sesongen har regissøren bak «Trolljegeren» og «The Autopsy of Jane Doe» sett to-tre ganger, et episodeknippe han beskriver som «veldig kort» og «fantastisk».

Den andre sesongen, derimot:

– Det ble for rotete, så den har jeg ikke veldig stor begeistring for.

– Har serien betydd noe for det du jobber med i dag?

– «Twin Peaks» ligger der som en del av det en har med seg videre i livet når en selv skal lage film. Men jeg har aldri jobbet med den som en konkret referanse, at «sånn vil jeg ha ting». Annet enn at jeg liker den lette humoristiske tonen som kan svinge over i å bli skummel. Det er en veldig dynamisk tone som jeg trives godt med og synes er spennende.

Om serien ikke har påvirket verktøykassen hans i veldig stor grad er Øvredal likevel en veldig stor fan både av Lynch som regissør og hva han gjorde med tv-serien som format.

– Selv i dag, etter en million tv-serier, er den fortsatt helt unik. Ser du ett stillbilde fra den serien kan du identifisere den.

Han er blant de forsiktige optimistene i forkant av den nye sesongen.

– Jeg gleder meg jo, jeg håper de løfter det fra andre sesong. Ellers er det ikke så gøy.

– Hvorfor lykkes den nye serien, eventuelt hvorfor feiler den?

– Har jeg rett til å uttale meg om det, egentlig? Det må leve opp til måten tv-serier lages i 2017. Blir det for stilistisk tro mot det gamle kan det føles for gammeldags, man må ikke vasse seg fast i 1991. Hvis David Lynch kan ivareta galskapen som ligger bak originalserien, men samtidig modernisere den, kan det lykkes.

Foto øverst i saken: Suzanne Tenner/SHOWTIME/HBO Nordic