Christian Rubeck om jakten på utenlandsrollene: – Du blir tvunget til å konfrontere deg selv

– Vi filmet i Praha, som på «Kampen om tungtvannet» og «Nobel», og de første jeg treffer på sett er to sminkører jeg har jobbet med før. Jeg tenkte at «dette er ikke noe å være redd for, det er som en norsk produksjon». Men så var det selvfølgelig ikke det.

Det var første innspillingsdag for Christian Rubeck på storsatsningen «Genius», utviklet av Ron Howard og basert på en bok av Walter Isaacson, og han hadde gått på jobb med litt vel lave skuldre.

Geoffrey Rush var borte fra settet noen timer fordi han skulle skyte Super Bowl-reklamen for serien. Da stiger pulsen litt. Det er ikke bare mamma som skal se på dette

Serien, som starter på National Geographic i dag, har Oscar-vinner Rush i hovedrollen som Albert Einstein mens Rubeck etter hvert dukker opp som fysikeren Werner Heisenberg – en av de mest omdiskuterte skikkelsene fra andre verdenskrig.

– Gåten er om han gjorde alt han kunne for Hitlers atomprogram og mislyktes, eller om han forhindret det i å lykkes, sier Rubeck.

Det er travle dager for skuespilleren, som avslører overfor Filter Film og TV at han nylig landet en rolle i en ny engelsk film – «Swimming With Men» – med Rob Brydon fra «The Trip» i hovedrollen.

Filmen er basert på den personlige dokumentaren «Män som simmar», regissert av en waliser som følte seg utenfor etter å ha flyttet til Sverige og endte opp med å bli med på et synkronsvømmelag for menn.

– De er ikke flinke, men de tar det på alvor, sier Rubeck.

– Det er derfor dokumentaren er rørende og morsom. De er småbarnsforeldre i full jobb som har lagt drømmene på hylla. De skjønner de ikke er flinke, men det er ikke gøy å gjøre det uten å gå inn med hud og hår.

Spiller svenske

Enn så lenge har ikke Rubeck lov til å si mye om rollen sin i «Swimming With Men», annet enn at han skal spille en svenske.

– Hvordan er svensken din?

– Det blir bare svensk aksent, så jeg kommer unna med det.

– Så du går ikke full Sven Nordin [som overbeviste på svensk i «Blå Ögon», journ.anm.]?

– Nei, heldigvis. Filmatiseringen er lagt til England, men så er det kanskje et nikk til dokumentaren at det også er noen svenske karakterer med.

Rubeck, sist sett som utenriksminister i «Nobel», er etter hvert blitt en av flere norske skuespillere som castes til vel så mange internasjonale som norske storproduksjoner.

Christian Rubeck med Aksel Hennie i «Nobel». Foto: Eirik Evjen/Monster Scripted

Nylig spilte han i «Allied» med Brad Pitt og Marion Cotillard, og han blir snart å se i Tommy Wirkolas «What Happened to Monday»» Netflix med Noomi Rapace, Willem Dafoe og Glenn Close.

Filmer seg selv

I likhet med mange av de andre rollene Rubeck har fått i utlandet var han ikke på noen tradisjonell audition for hverken «Genius» eller «Swimming With Men».

Derimot sendte han inn en såkalt self-tape, en selvfilmet videosnutt av seg selv i rollen han forsøker å få – muligens et velkjent fenomen for dem som fulgte rollefiguren Alex i andre sesong av «Unge Lovende».

En slik tape, sendt ut i verden i et forsøk på å bli valgt, er et ganske nakent stykke enveis-kommunikasjon. Ifølge Rubeck er det nå blitt normen i bransjen.

Foto: Lindberg Management

– Det fine er at man bare står i et rom hjemme hos en kompis og filmer mange takes, trykker send på mailen og neste dag er du på sett i Romania eller London. Det er veldig absurd, men en stor del av arbeidsdagen for mange.

Dermed er det ifølge Rubeck også et vanlig samtaleemne når skuespillere prater butikk.

– Hvordan du skal lyssette tapen og hvor mange takes skal du ta. Man får flere auditions og takes, men man blir også litt lost. Det er ikke lett å vite hva slags tone man skal ha, man får ikke feedbacken og energien i rommet som man gjorde i gamle dager.

Rubeck mener det er blitt skuespiller-varianten av å øve med gitaren sin, og mener det gjør at man lærer å kjenne seg selv bedre.

– I gamle dager ante ikke skuespillere hvor mange takes som lønte seg. Blir man bedre, blir man dårligere, spiller man for mye eller for lite? Nå blir man tvunget til å se på seg selv og klippe seg selv og vurdere sin egen innsats. Det fine med det er at du blir tvunget til å konfrontere deg selv med hvor god eller dårlig du er. Ingen har klippet deg bort og du har ingen å skylde på.

Det ser ut til å ha fungert fint for ham så langt. Likevel:

– Det er ikke det morsomste man gjør.

 

Foto øverst i saken: National Geographic / Simon Skreddernes & Coup Agency