• «Billettkontrollen» er Filter Film og TVs ukentlige analyse av kinomarkedet i Norge, signert medieviter og filmkritiker Ulrik Eriksen. 
  • Ønsker du å få «Billettkontrollen» som mail hver uke kan du melde deg på her.

 

VI MÅ SNAKKE OM Bergen. Ikke fordi Oslos kulturbyråd nylig fornærmet vestlandshovedstaden, men fordi undertegnede med rette tenker å gjøre det samme.

Norges nest største tettsted er i ferd med å bli en by uten filmkultur. Det relative besøket på filmer med høy kunstnerisk verdi nærmer seg i Bergen halvparten av Oslo.

Selv i Stavanger – der den kommersielle kinoeieren SF har hatt monopol i mange år – selges det nå relativt sett flere billetter til kunstnerisk vellykkete filmer enn hos det kommunalt majoritetseide Bergen Kino.

Besøkstall for et utvalg av årets kvalitetsfilmer

FilmOsloBergenTrondheimStavanger
45 år18432409629481872
The Big Short14861402829272283
Brooklyn11961322115311979
Love and Friendship9672377014151317
Spotlight9583366716472214
Dagen i morgen81781547850902
The Lobster711618161315648
Hail, Caesar6751241519031108
The Assassin6162778887229
Carol530412281920628
Sauls sønn50018771287518
Youth48801312204807
Bridge of Spies4618358821461170
American Honey3330605716692
Stabukker32081724938324
Bone Tomahawk26321055785508
Steve Jobs2617667493395
Min nabo Totoro2427679621162
Havet brenner142920620539
Min andre mor114434621870
Sum129306376252495617865
Totalbesøk1893606909998693100429440
Prosentandel6,834,133,64,16

«Høy kunstnerisk verdi» er selvsagt en subjektiv størrelse. Like fullt. Listen over filmer brukt i denne statistikken har jevnt over fått svært gode kritikker, både i Norge og internasjonalt. Den inneholder Oscar-vinnere og prisvinnere fra store festivaler som Berlin og Cannes.

 

HVORFOR KOMMER BERGEN så dårlig ut?

Mye taler for at Bergen skulle hatt høy oppslutning om arthouse-filmen. Det er en universitetsby med lange kulturelle røtter. En by der nærmere 40 prosent av befolkningen har høyere utdanning, og som hvert år arrangerer Norges største filmfestival BIFF.

Jeg kjenner ikke Bergens kunst- og kulturscene godt nok til å forklare de store forskjellene. Men kinoens eiere må like fullt nødvendigvis ta mye av skylden. Selv om kommunen eier 51 prosent, er kinoen i byen drevet etter rent kommersielle prinsipper (kinoen brakte inn 19 millioner i overskudd før skatt i 2015).

Kinokultur oppstår ikke av seg selv. Det trengs å bli næret og dyrket frem. I en tid der kinoen konkurrerer med enormt mange andre audiovisuelle tilbud, holder det ikke å sette opp en utmerket film tidlig ettermiddag på Konsertpaleet 11 og regne med at publikum på magisk vis dukker opp.

 

KAN DET VÆRE AT noe av problemet skyldes en mangel på kinoer med karakter og egenart?

Byen har 17 saler, men nesten alle er like, og ligger på ett sted. Det er praktisk og økonomisk, men innbyr ikke til en følelse av at filmen du skal se er spesiell.

Godt voksne publikummere utgjør dessuten en stor andel av mange arthousefilmers publikum. Da må kinoene følge etter. De filmene som relativt sett gjør det dårligst i Bergen, som «45 år», «Carol» og «Dagen i morgen», er alle filmer som i høy grad henvender seg til den store etterkrigsgenerasjonen.

Mye tyder på at Bergen Kino har sviktet sekstiåtterne. Nå får de straffen.

Tidligere i denne spalten: