Regissør Kristoffer Borgli har tilbrakt vinteren i Los Angeles, stakkar, og gjort opptak sin første langfilm. Den har komikeren Brett Gelman, kjent fra «Love» på Netflix og snart aktuell i den nye «Twin Peaks»-serien i en av rollene, avslører Dazed.

Borgli er mannen som har gjort seg bemerket med stilige musikkvideoer for blant andre Todd Terje og Lindstrøm; fikk The Guardian til å gå fem på sin liksom-dokumentar «Whateverest» (2012) og raket inn en million visninger på nettstedet World Stars Hip Hop, kjent for drøye klipp av voldelige hendelser fra virkeligheten, med et fingert klipp der komikeren Amir Asgharnejad får juling på åpen gate i Oslo.

Juridiske komplikasjoner

Når han nå debuterer som langfilmskaper er det med et mystisk prosjekt som ifølge Norsk Filminstitutt rekonstruerer hendelser i nær fortid, handler om en kansellert reklamekampanje for en energidrikk og er «omskrevet akkurat nok til å kunne vise de reelle ubehagelige detaljene, men samtidig unngå juridiske komplikasjoner. Forhåpentligvis».

Høres jo betryggende ut.

Det siste året har det dessuten figurert en rekke produktbilder med logoen DRIB på Borglis instagram, og nå er det jammen kommet en reklamefilm også:

På tide med en forklaring.

– Vi forteller en historie fra reklamebransjen som faktisk har skjedd, om en merkevare som faktisk finnes, men fikk ikke lov til å bruke det faktiske merkevarenavnet i filmen. Derfor ble vi ble nødt til å lage et eget, troverdig brand som placeholder, forteller Borgli til Filter Film og TV.

Besettelse

– Det som begynte som en frustrasjon, ble etterhvert en besettelse og stor del av filmprosjektet. Jeg har samarbeidet med kles- og produktdesignere for å skape noe som føltes større og mer konseptuelt enn bare en filmrekvisitt. Utrolig gøy å jobbe som en CEO, og på ett eller annet tidspunkt får jeg kanskje spørre noen kapitalister om ikke de vil spytte inn penger så vi kan masseprodusere det også, sier Borgli, som til alt overmål har tenkt tanken på å lansere spillefilmen på den årlige reklamefestivalen i Cannes istedet for på filmfestivalen.

– Filmen er så proppet med produktplassering av mitt eget merke at den nesten kan ses på som en reklamefilm i spillefilmlengde, sier han.

– Som reklameregissør har det aldri interessert meg å filme produktbilder, men når det handlet om et produkt og et objekt man selv har skapt, var det plutselig veldig interessant å glorifisere og fetisjere over det, sier han.

Tittel og premieredato? Fortsatt i det blå.