• «Billettkontrollen» er Filter Film og TVs ukentlige analyse av kinomarkedet i Norge, signert medieviter og filmkritiker Ulrik Eriksen. Spalten publiseres med støtte fra stiftelsen Fritt ord.
  • Ønsker du å få «Billettkontrollen» som mail hver mandag kan du melde deg på her.

 

DEN NORSKE FILMKONSULENTORDNINGEN hadde hatt et godt år publikumsmessig så langt i år. Med både suksessen til «Mannen fra Snåsa» (166 000) og «Welcome to Norway» (48 000) var besøkstallene til norske filmer støttet av NFIs filmkonsulenter allerede i nærheten av totalen for hele 2015.

Med premieren på «Grand Hotel» denne helgen, lå alt til rette for at den gode trenden skulle fortsette: et bredt feelgooddrama med Atle Antonsen i hovedrollen. Massiv pressedekning, og flere gode kritikker.

Kinoene så også ut til å tro på filmen, som gikk opp i drøyt 150 saler fra Mandal (11 besøkende) til Honningsvåg (2 besøkende).

Men som tallene fra Norges ytterpunkter tyder på, bommet det aparte vennskapet mellom en alkoholisert forfatter og en tiårig gutt stygt på det brede lag av folket.

IKKE DET AT FILMEN traff blink på eliten heller, selv om forestillingene på Gimle var filmens best besøkte. 6700 besøk betyr at filmen skal slite med å runde 25 000 totalt.

Her er noen råd til norske filmprodusenter som vil tjene penger på norske filmer som ikke handler om norske helter, andre verdenskrig eller er myntet på barn:

  • Ikke sett filmen til Oslo (trolig er det tryggest å fjerne alle referanser til hovestaden)
  • Ikke ha rollefigurer som representerer elitekulturen
  • Sørg for at rollene besittes av norske skuespillere med mange lokale forankringer (Atle Antonsens hjemby Lillehammer er eneste lyspunkt i besøkstallene for Grand Hotel)
  • Ta tak i et tema som folk helt øyensynlig er opptatt av (Snåsa-mannen, asylmottak).

DET UAVHENGIGE AMERIKANSKE kinomarkedet er knalltøft. Hver uke har mellom 10 og 20 filmer premiere i New York (litt færre i LA). I ukene før åpningen kjemper de om oppmerksomheten til pressen, visningsplasser hos de uavhengige kinoene, og å bli en snakkis blant intelligentsiaen i metropolene.

Noen av disse filmene har det enklere enn andre. Enten fordi de er en del av en forventningsbølge som gjerne starter med panegyriske rapporter fra premierer på renommerte festivaler, eller fordi de er laget av filmskapere med et sterkt merkevarenavn, enten det er Woody Allen, Wes Anderson, Paul Thomas Anderson, Terrence Malick eller Richard Linklater.

Strategien til distributøren blir da å bygge opp under dette momentumet, blant annet ved å gjøre tilgangen til billetter svært begrenset i premiereuken. Slik opplever man gjerne lange køer utenfor kinoene i New York. Og slik får disse filmene skyhøye omsetningsgjennomsnitt per kino.

Da Wes Andersons «The Grand Budapest Hotel» gikk opp på fire kinoer i New York og LA for to år siden, omsatte den for over 800 000 dollar (dvs et gjennomsnitt på 200 000) de tre første dagene.

Slik bygges det opp en forestilling blant publikum om at denne filmen må man se. Og kanskje enda viktigere: kinoeiere i andre byer får øynene opp for at denne filmen har stort potensiale. I ukene etter New York- og Los Angeles-premiere, rulles filmen ut på stadig flere kinoer i stadig flere byer.

Det er ingen klare lover her, men hvis en film oppnår et kinogjennomsnitt på over 50 000 er den omtrent garantert å spille inn over 10 millioner. Et gjennomsnitt på drøyt 10 000 gir godt håp om en halv million dollar i omsetning.

DENNE HELGEN SKULLE endelig «Louder Than Bombs» møte publikummet i landet der handlingen foregår.

Den har relativt store navn på plakaten og kan skilte med deltakelse i konkurransen i Cannes. Anmeldelsene i de største avisene og magasinene har vært gjennomgående bra, men sekseren på terningen har manglet.

Filmen gikk opp på fire kinoer, to i NY (Angelika og Lincoln Plaza) og to i LA, og Joachim Trier var selv til stede på flere av visningene i New York. Til sammen spilte dramaet inn 25 000 dollar (drøyt 2000 billetter), det vil si et kinogjennomsnitt på litt over 6000 dollar. Det er ok, men langt fra det besøket en slik film trenger for å kunne bli en skikkelig suksess.

Hva nå?

Distributøren The Orchard har annonsert at de har planer om å sette opp filmen på hundre kinoer etter hvert. Med en slik behersket åpning, kan det godt hende disse planene endres. Uansett: et sannsynlig omsetningsresultat til slutt vil være mellom 200 og 400 000 dollar.

Det betyr at Trier neppe slår sin egen amerikanske rekord på 554 000 dollar, satt med «Reprise» i 2008.

 

Tidligere spalter i denne serien: