• «Billettkontrollen» er Filter Film og TVs ukentlige analyse av kinomarkedet i Norge, signert medieviter og filmkritiker Ulrik Eriksen. Spalten publiseres med støtte fra stiftelsen Fritt ord.
  • Ønsker du å få «Billettkontrollen» som mail hver mandag kan du melde deg på her.

 

PÅSKEFILMENE ER ET innarbeidet fenomen i Norge, nesten på linje med 1. juledag.

Ofte får nærmere et titalls filmer premiere i palmehelgen i et forsøk på å tiltrekke seg alle som ikke ferierer i utlandet eller på fjellet. Alle lokkes de til påsken fordi besøket gjerne er 50 prosent høyere enn vanlige kinouker.

Mens helgen vanligvis utgjør 3/4 av totalbesøket i en premiereuke, er forholdet mellom helg og ukedager i påsken omtrent 50/50. Det er som om alle dager var en søndag.

 

TRADISJONELT INKLUDERER påskefilmene en høyprofilert animasjonsfilm fra ett av de store Hollywood-studioene, en film myntet på tenåringspublikummet, en passe folkelig og respektabel film for de over 60, samt et par, tre arthousetitler.

Årets påskefilmer er perfekt programmert i så måte. «Kung Fu Panda 3» for familien, «Divergent – Allegiant» for kidsa, påskepasjonen «Risen» for de gråhårete og «Knight of Cups» og «Det som en gang var» var for de cinefile.

Like fullt er besøket denne palmehelgen (111 000 totalt) blant de aller laveste de siste ti årene.

 

KOMMERSIELT SETT er både «Kung Fu Panda» og «Allegiant» gedigne skuffelser.

Førstnevnte oppnådde bare drøyt 33 000 besøk, nærmere halvparten av de tidligere filmene i serien. Enda verre gikk det for «Allegiant«, med bare 16 000 publikummere, godt under det halve av premierebesøket på fjorårets «Insurgent».

Mel Gibsons «The Passion of the Christ» er selvsagt en vanskelig målestokk. Med sin blanding av blodig splatter og ærbødig pasjonsspill ble påskefilmen fra 2004 et internasjonalt fenomen og i Norge oppnådde den 21 000 åpningshelgen og formidable 167 000 totalt.

Den nye Jesus-filmen «Risen» vil aldri være i nærheten av slike tall etter en forholdsvis laber åpning på 6000. Filmen der Joseph Fiennes spiller en romersk offiser som får i oppdrag å etterforske ryktet om en jøde som visstnok skal ha stått opp fra de døde, vil trolig ende på drøyt 20 000 publikummere.

 

DE SVAKE RESULTATENE for de mest kommersielle påskefilmene blir imidlertid overgått av arthouse-titlene. Patrik Syversen «Det som en gang var» er ikke en enkel film å markedsføre, med sin vage tittel og enda vagere plott.

Men det var grunn til å ha et lite håp om at nettopp distributøren Arthaus skulle klare å gi filmen den nødvendig dytten.

I Oslo lykkes de noenlunde med innsalget. I resten av landet er det mildt sagt bedrøvelig. I Trondheim var det 19 personer som løste billett til det finstemte norske vennskapsdramaet i løpet av de tre helgedagene, et snitt på 4 per forestilling.

I Bergen var resultatet bare marginalt bedre. Ni av ti av de totalt 976 billettene til filmen ble solgt i Oslo.

 

ENDA VERRE GIKK DET for Terrence Malicks «Knight of Cups».

Filmen som er utsatt for en oppsiktsvekkende overfladisk, hånlig og dårlig tenkt mottakelse fra det norske kritikerkorpset (her Aftenposten, Dagbladet og VG, red. anm.) fikk forutsigbart nok juling i møtet med publikum.

Kun drøyt 300 publikummere er først og fremst trist.

Malicks film er langt fra perfekt, men den er så uendelig mye mer interessant og fascinerende enn hva korttenkte norske kritikere vil ha det til.

Tidligere spalter i denne serien: