Ny norsk black metal-dokumentar har gresk fascist i sentral rolle: – En del av svartmetallarven vi ikke vil vedkjenne oss, sier produsent

Det er etterhvert blitt mange bøker og filmer om det norske black metal-fenomenet, men dokumentaren som har premiere på Kosmorama-festivalen i Trondheim i dag er laget med tanke på å skille seg ut.

Det hevder Christian Falch i Gammaglimt, produsenten bak «Blackhearts». Filmen følger fans fra Iran, Hellas og Colombia på pilgrimsferd til det bleke, kalde landet som på 90-tallet fostret en rekke seriøst mytologiserende band med banebrytende plateutgivelser i sjangeren.

Samt brannstiftelser, drap, selvdrap og bla bla bla.

– Det er laget masse filmer om alt det der allerede. Vår film handler om svartmetallens status i 2016, og kontrasten mellom ufarliggjøringen av sjangeren her hjemme og oppfatningen av den i utlandet, sier Falch til Filter Film og TV.

Ikke uventet oppstår det en viss komikk i denne kontrasten, som når filmens hovedpersoner overværer tidligere Bergen-ordfører Trude Drevlands åpning av en black metal-festival.

– I utlandet er det mange myter om svartmetall-landet Norge, men det er jo nettopp det: Myter. For mens våre hovedpersoner er vant til at musikken framføres i kjellere og garasjer, har den flyttet inn på luksushotell her. den får statstøtte og framføres i Melodi Grand Prix og på talkshow, sier han.

Forventer hatmail

– Jeg vil ikke si at de ble skuffa over Norge – perplekse er nok et bedre ord. De vil at svartmetall skal være noe farlig, sklttent og kontroversielt – noe folk flest er litt redde for. Så det er med blanda følelser de ser hvordan vi forholder oss til scenen her i Norge, sier Falch, som hevder han gleder seg til å bli nedrent av hatmail fra black metal-fans fordi han behandler materien såpass uærbødig.

For noen handler black metal-engasjementet imidlertid om mer enn skumlis-image. Den iranske deltakeren i filmen, angivelig landets eneste aktive musiker innen sjangeren, setter mer på spill enn de fleste for musikken han digger: Blasfemi, som står sentralt i subkulturen, er nemlig straffbart med døden i hans hjemland.

Han trosset dermed en overhengende fare for rett og slett å havne i galgen da han kom til Oslo og spilte på Inferno-festivalen i Oslo i 2013. Musikeren har siden flyttet til Norge, og søker permanent oppholdstillatelse.

Den greske deltakeren er det verre å få sympati for: Han er nemlig nasjonalist og innvalgt i parlamentet på vegne av det fascistiske Gylden daggry-partiet, og for tida fengslet siden greske myndigheter har erklært partiet for en kriminell organisasjon.

– Han foretrekker å omtale seg som nasjonalist, ikke fascist, men det er jo på det rene at partiet er et av de mest høyreekstreme i Europa. Vi utfordrer ikke hans politiske syn på det samme måten som en mer journalistisk film ville gjort, men lar ham slippe til med sin egen fortolkning av politikken og utfordrer publikum til å gjøre opp sin egen mening, sier Falch.

Høyrevridd

– Jeg mener at skal man først lage en film om hvordan norsk svartmetall har påvirka folk er det på sin plass å ha med noen som representerer det høyreekstreme, for det er ikke til å komme unna at det er et biprodukt av norsk svartmetall i Europa. Særlig i Øst-Europa; i dette tilfellet Hellas. Det er åpenbart en kontroversiell karakter å ha med i en film, og det har ikke gjort arbeidet med filmen lett, men jeg mener det er viktig å vise andre sider av musikkens påvirkningskraft, sier Falch.

Han sier seg enig i at denne delen av black metal-arven er noe vi ikke helt vil vedkjenne oss i all stoltheten over å ha skjenket verden en mer eller mindre hjemmesnekra subkultur.

– Men vi som har reist rundt i verden og prøvd å dykke dypere i dette, opplever at det er en slags almen oppfatning at norsk svartmetall og de som går i bresjen for den er sterkt høyrevridde, rent politisk. Det er et stempel norsk svartmetall frivillg eller ufrivillig fått, sier han.

Årsaken må nok ikke minst en viss Tolkien-opphengt bonde på den franske landsbygda ta på seg.

– Ja, det skyldes ikke minst Varg Vikernes og den høyreekstreme bloggen hans. Vikernes er kanskje isolert og alene, men han er et ikon, og han blir lyttet til. I tillegg kommer de norske svartmetallbandas bruk av norrøn mytologi og symbolikk, som mange automatisk kopler mot nasjonalisme og det som verre er. Det er neppe ment slik fra bandas side, men det er slik det blir tolket, sier Christian Falch.

Er du ikke Trondheim i dag, kan du prøve å få med deg «Blackhearts» på en av flere event-visninger som planlegges de neste månedene, eller på VGTV når den havner der, trolig på seinsommeren eller høsten.